Los troncos para la balsa Ya han Llegado!

29.03.2006 @ 16:32
Et puslespill du ikke kan pusle med når du vil
Los troncos de balsa finalmente llegaron hoy el astillero de SIMA en Callao!

Como consecuencia de todos retrasa en Ecuador, nuestro amigo fiel Comandante Francisco Yabar del La Marina de Guerra peruana hizo una llamada telefónica al ministerio del transporte, dando por resultado policía acompañamiento para los troncos de la frontera, una distancia de 1300 kilómetros cubiertos en un día y dos noches.

Los troncos ahora se colocan en la orden derecha en la plataforma donde construimos la balsa, y ya falta solamente un poco tratamiento de sierras antes de ser atado junta.

Francisco Yábar i folkevogna
La expedición ha estado esperando casi tres semanas para los troncos de Ecuador. Jefe de la construcción, Øyvin Lauten, es el más feliz de hombres hoy. – Ya costruimos por fin la balsa, dice. Pero ¡entonces necesitamos nuestras herramientas enseguida!
La expedición espera conseguir el acceso a sus herramientas y
materiales el lunes. Los contenedores de Noruega y de Ecuador todavía están en el puerto de Callao. La burocracia aduana ha tomado más tiempo que esperado.

Las retrasas en entregar los troncos no afectará la fecha que lanza o nuestros planes para la semana antes de la salida. Hemos calculado con retrasas adentro nuestro horario de tiempo, y la salida estará el 28 de abril como previsto.

La expedición Tangaroa es muy agradecida a la Marina de Guerra peruana (aquí representada por Comandante Francisco Yabar) y SIMA - Servicio Industrial de la Marina. Sin su ayuda nos encontraríamos en una posición muy difícil ahora.

Torgeir

Finally building Tangaroa

29.03.2006 @ 13:40
container_truck
After weeks and weeks of waiting, this weekend represented a breakthrough for the Tangaroa Expedition. Late Friday night the container from Ecuador finally showed up with the cross beams and the other wooden materials and the unloading started immediately.

By midnight all the material needed for the raft were piled at the building site, and Saturday and Sundays were working day!
By Monday everything was made ready for connecting the logs by the means of ropes and knots. The main logs have been carved at one end to form the bow of the raft, each log shaped like a canoe, and cut into the right size. 

bjarne_oyvin_kikk 
Hundreds of tracks for the ropes have been carved into the main logs and the cross beams, and everything is fit together and levelled. Even without the ropes, it starts looking like a raft!

  
This week the cross beams will be attached to the main logs, and the platform of 11 main logs and 8 cross beams will be ready. Since time ran out for the Norwegian carpentry students (they had to go back home after four weeks in Peru), five experienced workers from SIMA now assist the crew in assembling the raft.

Next step is to make the guara boards (keels), the bamboo deck, the hut, and the masts, before the rigging starts. Here you'll find the adjusted time schedule. Departure date is still on the 28th of April 2006!

For more pictures of the building process, see www.tangaroa.no

Torgeir

The balsa logs have arrived!

29.03.2006 @ 13:36
Et puslespill du ikke kan pusle med når du vil
At 12 o’clock March 20 our balsa logs finally arrived at the SIMA shipyard in Callao.
As a consequence of all delays on the Ecuadorian side, our faithful friend Comandante Francisco Yabar of the Peruvian Navy made a phone call to the Ministry of Transport, resulting in police escort for the logs, a distance of 1300 kilometres covered in one day and two nights.

The logs are now placed in the right order on the building platform, and all they need before being tied together is a bit of treatment by chainsaw and circular saw.

The expedition has been waiting nearly three weeks for the logs from Ecuador. Head of construction, crew member Øyvin Lauten, is the happiest of men today. –With a little help we’ll end up in The Guinness Book of Records with a world record in raft building, he says. But then we need our tools right away!

The expedition hopes to get access to their tools and materials on Monday. The containers from Norway and Ecuador are still in the port of Callao. Even the customs clearance has taken more time than expected.

The delays on the log deliverance will not affect the launching date or our plans for the last week before departure. We have calculated with possible delays in our time schedule, and departure will be on the 28th of April as planned.

Francisco Yábar i folkevogna
The Tangaroa Expedition is most grateful to The Peruvian Navy (here represented by Comandante Francisco Yabar) and SIMA - Servicio Industrial de la Marina. Without their assistance we would find ourselves in a very difficult position right now.

Torgeir

Endelig er byggingen i gang!

29.03.2006 @ 10:44
container_truck
Etter uke på uke med venting ble denne helgen endelig et gjennombrudd for Tangaroa. Seint fredag kveld kom endelig containeren fra Ecuador med tverrstokkene og resten av treverket, og lossingen startet umiddelbart.

Det ble midnatt og nye tilløp til krise før materialene til slutt lå trygt stablet på byggeplassen, og det var ingen tvil om at lørdag og søndag herved var erklært arbeidsdager!
Innen mandag var alt gjort klart til å binde stokkene sammen. Hver av hovedstokkene var blitt kuttet til i den ene enden for å forme baugen på flåten, og stokkene var tilpasset hverandre i lengde og bredde.

bjarne_oyvin_kikk
Det er hogd ut hundrevis av spor til tauene både i hovedstokkene og tverrstokkene, og alt er vatret opp og klart til selve knyttingen. Selv uten tau begynner dette å ligne en flåte.

  
Første del av denne uka går med til selve knyttingen. Dessverre rant tiden ut for de fire tømrerelevene, de måtte tilbake til Norge etter fire lærerike uker i Peru. Mannskapet får imidlertid hjelp av fem mann fra SIMA, alle erfarne med tau og knuter, så dette ordner seg. Målet for uka er å bli ferdig med selve flåten av 11 hovedstokker og 8 tverrstokker, samt å få saget til guarabordene (senkekjølene).

Neste uke blir det dekk, hytte og mast som star på programmet, og så starter selve riggingen.

Her er den justerte tidsplanen. Avreisedato er fremdeles 28.april 2006!

Se flere bilder og les ”øyenvitnerapporter” fra byggeplassen på www.tangaroa.no

Torgeir

Venter på materialene fra Ecuador

23.03.2006 @ 02:11
Containeren fra Ecuador
I dag har vi hatt en flott arbeidsdag i Callao. Likevel savner vi materialene fra Ecuador på byggeplassen. Later som tverrstokkene er der, og lager spor til tau i hovedstokkene som forutsetter at tverrstokkene er rette. Det er de selvsagt ikke i virkeligheten. Når vi får dem ut av containeren og opp på hovedstokkene mellom tausporene, vil vi tilpasse tverrstokkene til tausporene, og ikke omvendt. Men i stokkenes fravær må vi jukse litt, som Espelid sa. 

På bildet over lastes de tunge senkekjølene inn i containeren i Ecuador. Nå ligger de der i Callao, mens et titalls mennesker er sysselsatt i å lage dokumenter som passer inn i permene til tollere og byråkrater. 

Bildet viser også de tørkede balsabordene som skal brukes i hyttekonstruksjonen, sammen med all bambusen. Oppe til høyre i containeren skimtes en tverrstokk. Håper alt er ute i løpet av uka. 


Puslespill på akkord

20.03.2006 @ 02:54
Et puslespill du ikke kan pusle med når du vil
I dag har vi lagt stokkene der de skal være. Funnet stokkene som passer til hverandre, og dem som ikke passet ga vi en omgang med en motorsag vi kjøpte på butikken i morges. Jeg vil skildre økta som et puslespill du ikke kan pusle med når du vil. Hadde vært steikanes artig om vi hadde hatt god tid. Nå ler vi og koser oss når vi jobber, og senere, under middagen, senker gravalvoret seg igjen. Super arbeidsøkt, alle gjorde en strålende innsats, men igjen er det noe som mangler, noe vi ikke har kontroll over. Vi må til tollerne i morgen. Neste arbeidsøkt er å legge tverrstokkene på plass. De må først ut av containeren, sammen med verktøyet fra Norge. Torgeir



Balsastokkene er på plass

19.03.2006 @ 03:14
Ved frokostbordet sier en av guttene fra Larvik: Vi har vært her tre uker og skulle ha reist hjem i dag. Det er et tegn på at stokkene kommer nå, sier jeg, halvt på spøk.

I titiden ringer Paco og sier at stokkene er i Lima. Ingen er på samme sted. Jeg løper fra mitt ærend på et reisebyrå til en bule med internett og ber Anne sende sms til de andre. Når vi ankommer skipsverftet ser vi en politibil og to tømmerbiler eskortert av en folkevogn med Paco bak rattet. Stokkene har hatt politieskorte fra grensa, noe som skyldes en telefon fra Paco til Transportdepartementet. Resultatet ble 1300 kilometer på en dag og to netter – og at vi endelig kan bygge flåte for alvor.

Den som trolig er mest glad var Øyvin. – Med litt hjelp skal vi komme i Guiness Rekordbok innen flåtebygging. Men da må jeg ha verktøyet mitt brennkvikt.

 

Det har ikke vært lett å være konstruksjonssjef uten materialer eller verktøy. Staværingen dro på smilebåndet da han for første gang så de 16 meter lange balsastokkene med sine egne øyne. I en fei kommanderte han kranførerne til å sortere dem, de tre største i midten med den tykkeste enden akterut. Et par av kantstokkene endevendes for å øke oppdriften foran, og trolig er ikke siste ord sagt om konstruksjonen. Det viktigste er at vi er i gang, og søndag er en hellig arbeidsdag for Tangaroa. Anders er glad for å se stokkene han fløtet i Ecuador

Anders er også glad for å se stokkene igjen.Gutta fra Larvik følger stokkene fram til byggeplassen

Gutta fra Larvik følger stokkene fra porten og til byggeplassen.




Blir Paco vår redningsmann i Peru?

16.03.2006 @ 03:46
Francisco Yábar i folkevogna

Stokkene er på vei, og de er i Peru. Men daglig hører vi om politi som stopper den oppsiktsvekkende lasten nord i landet. Da er Paco god å ha - vår mann i Callao. Han ringer en venn, som fikser problemet for oss. Han har mange venner som fikser problemer. 

 
Francisco (Paco) kjenner alle og fikser alt. Klikk på bildene for å se dem i stor størrelse.

Paco ødelegger alle mine fordommer om høyere offiserer fra Sør-Amerika. Han er 44 år, gift med Cecilie som han har tre barn sammen med. På marinebasen er han nesten helt sjef, nummer to under admiralen. Jobben hans er informasjon. Han har noen mastergrader i lomma og er interessert mange, ulike fag, spesielt historier om kriger og sjøfart. Hans interesse for mynter overgår mine villeste fantasier om hvor mye noen kan interessere seg for teamet. Vi er også lovet et nærmere innsyn i hans nesten komplette skjell-samling. På veggene har han malerier fra 1700-tallet, en aldri så liten kontrast til folkevogna fra 1968 som daglig tar han til jobben.   -Hvis dere har noen problemer, ta kontakt med meg, sier Paco med så jevne mellomrom, at jeg ikke behøver å ta kontakt selv om jeg nærmest samler på problemer. Vi vil greie dette, sier vår venn. Ja det skal vi, sier vi andre i kor.

Torgeir

Balsastokkene er på vei

12.03.2006 @ 03:05

Det eneste jeg vet er at stokkene har forlatt depotet
Endelig flyttes stokkene fra depotet

Etter å har forsikret meg om at containeren er på vei til Callao, gjenstår fremdeles det viktigste. Balsastokkene. Jeg kan røpe at vi har vært noe uheldige med valg av transportør. Det føles som om vi er rammet av en gå-sakte-aksjon som jeg trodde norske flyveledere hadde patent på. Selskapet har på forunderlig vis gjort alt som står i deres makt for å forsinke oss. Torsdag kom kranbilen, men ikke tømmerbilene. Jeg ba om at kranbilen skulle stå på depotet natta over, men det var umulig. Fredag kommer tømmerbilene, men kranbilen. Den er i løpet av natta blitt ødelagt, hvor den nå befinner seg. Og her er det ikke leverandøren av tjenestene som skal finne erstaning, men kunden. Vi bruker 4 timer på å få ny kranbil på plass. Fire timer senere må jeg rekke flyet, og det eneste jeg vet er at dtømmerbilene kunne ha rukket grensa før den stengte tolv i dag. Men for å sikre oss to dager til på tidskontoen, opplyser transportselskapet at bilene ankommer grensa i morra, når den er stengt. Jeg vet ikke om bilene kommer over grensa mandag. Bare at stokkene er på vei.


De sier de skal til grensa samme kvelden, men jeg tror bare det jeg ser, at stokkene lastes på biler som forlater depotet

Tangaroa on the edge of time...!

10.03.2006 @ 13:19
We have heard it before. The trucks and the crane will be at the depot by half past eight. We have been waiting for these trucks for four weeks now. They do not show up this time either, and the manager does not answer the phone. Four hours later out time schedule looks worse than ever. The container needs to be ready to leave the depot at 6.00 p.m in order to get on the boat in time for this week’s departure. It finally arrives around 12 o’clock, ready to carry the cross-beams, the guara board material and the bamboo. I stick to the factory manager like a gadfly. Still he refuses to load the container. Too risky, he says.

Tverrstokkene måtte flyttes manuelt til krana
The cross-beams are stored behind the main logs and will have to be moved by hand in order to get within reach of the crane. At two o’clock I loose my temper on purpose. I raise my voice in lack of a proper vocabulary. 10 minutes later the manager agrees that we will not have time for loading the container if we keep waiting for the trucks.

He also agrees that his boss will probably make an exception from the rules in this case. According to these rules, logs should not be handled by hand. His boss is Derek, with whom we stayed for six weeks. Ten men strong, assisted by an eager photographer, we take action at two o’clock, four hours before the container must be ready to leave. I’m watching the huge cross-beams. How on earth will we manage to get them across the main logs without a crane?
Even before my thoughts turned in to action, I saw one of the huge logs floating in the air above me, accompanied by merry cries: ¡Vamos, Vamos! For Tangaroa! Extraordinary how some guys with crowbars manage to eliminate the force of gravity. The logs are placed on top of the main logs, put in a tilting position and turned like a watch indicator. Together we push them within reach of the crane lorry.

Noen minutter igjen til Dead Line
When the fifth log is in place inside the container, I become aware that the speed is being dramatically reduced. The sixth and also the heaviest log remain on the ground for half an hour. I carry out three isolated actions, and not knowing which one that worked, at least one of them did!

First of all I provided the men with ice cold water, then I arranged a group photo, and finally I promised them gratuity from Tangaroa if the container is ready to be shipped within deadline at 6.00 p.m. in one hour we load four cross-beams, 12 heavy guara boards, 30 rectangular balsa planks and 600 m of bamboo. I will never forget the pouring rains and the crashes of thunder every five minutes. Nor the energy the men invested in the task of getting the container ready for tonight’s shipping. Crying and shouting at each other: Rapido! Faster! For Tangaroa! Hundreds of bamboo logs being dragged through the mud from the depot to the container truck at the gate. The manager cries out from his place under the roof: 5 minutes left! Dinner soon!
I realize I haven’t been eating since breakfast twelve hours ago. It feels as if I have a huge poster hanging in front of my eyes, saying in capital letters: REMEMBER WHAT WILL HAPPEN IF WE MISS DEADLINE! Then we’ll have to wait one week for the next shipment. Thinking about what this would mean for the project, I keep dragging bamboo logs through the mud. Four more logs through the pouring rain, feeling the pain from another wounded finger.  At exactly 6.00 p.m. the container is being sealed. I don’t have to ask twice for another group photo. Everybody shout with joy in front of the photographer, and we all shake hands. ¡TANGAROA!

Jippi! Containeren ferdig pakket i siste liten!
Not since the last night of the floating I have been so soaking wet, sweaty, hungry and happy. We did everything we could today. The trucks never showed up, and the owner never answered the phone. Olav, Anders and I have been through this before. Tomorrow will show if Tangaroa now faces another three days of delay…But anyhow, we will make it!   
Torgeir

Translated into English by Anne Thorenfeldt

Mot kanten av tidsstupet

10.03.2006 @ 09:23
Intet tydet på at de skulle starte jobben i dag
Vi har hørt den før. Halv åtte skal tømmerbilene og kranbilen være på plass ved depotet. 4 timer senere ser tidsskjemaet vårt verre ut enn noensinne. Containeren som skal fraktes på båt må kjøres fra depotet senest klokka seks. Og tømmerbilene har vi ventet på i tre uker. Bilene dukker ikke opp, og sjefen for firmaet svarer ikke telefonen. Containeren ankommer ved tolvtiden, den som skal fylles med tverrstokker, senkekjøler og bambus. Jeg henger på fabrikksjefen som en klegg. Likevel nekter han å laste containeren. For risikabelt, sier han. Tverrstokkene må over hovedstokkene med håndmakt, ettersom de ligger  utenfor rekkevidde for kranbilen. Klokker blir to. Jeg mister besinnelsen med vilje. Hever stemmen som kompensasjon for manglende vokabular. Ti minutter senere er fabrikksjefen enig i at vi ikke rekker å laste containeren før tidsfristen, hvis vi skal vente på tømmerbilene. Han er også enig i at hans sjef trolig vil gjøre unntak fra reglene om å ikke bruke håndmakt på tømmerstokker, i dette spesielle tilfellet. Sjefen hans er Derek som vi bodde hos i seks uker. Med ti mann og en ivrig fotograf går jeg til verket klokka to, fire timer før containeren må av sted. Jeg betrakter de store tverrstokkene. Hvordan få dem over hovedstokkene uten kran? Før tanken ble til handling svevde en av stokkene, akkompagnert av muntre brøl: Vamos! Vamos! For Tangaroa!

   
Klokka tolv var krana på plass, men ingen container. Halv to kom containeren, men sjåføren ble bedt om å vente. Klokka to fikk jeg ti mann til å laste den. Klikk på bildene for å se dem i stor størrelse.

Utrolig hvordan noen karer med spett opphever tyngdekraften. Stokkene løftes opp på hovedstokkene, legges i vippestilling, og snus som en klokkeviser. Sammen skyver vi den innen rekkevidde for kranbilen.

Da den femte stokken er på plass i containeren, merker jeg at tempoet reduseres betraktelig. Den sjette og tyngste stokken ligger på bakken en halvtime uten å rikkes. Jeg iverksetter tre sporadiske tiltak, vet ikke hvilket som gjorde susen, men de funket. Først fyller jeg karene med kaldt vann, så arrangerer jeg gruppebilde, etterfulgt av lovnader om tips fra Tangaroa hvis vi greier jobben innen tidsfristen løper ut klokka seks. I løpet av en time laster vi fire tverrstokker, 12 blytunge senkekjøler, 30 rektangulære balsafjøler og 600 meter bambus. Glemmer aldri styrtregnet og tordenbraket hvert femte minutt. Heller ikke energien som karene ofret for at vi skulle rekke kveldens lasting på båt. De ler og roper og skriker til hverandre: Rapido! Fortere! For Tangaroa! Blod, svette renner med vannet fra kløvde bambus til forveksling lik takrenner. Hundre bambus dras i gjørma fra depotet til porten hvor bilen med containeren venter. Formannen står under tak og roper: 5 minutter igjen! Snart mat!

 
Jeg oppdager at jeg ikke har spist siden frokost for 12 timer siden. Det er som en plakat henger foran øynene mine, med blokkbokstavene HUSK HVA SOM SKJER HVIS VI IKKE REKKER FRISTEN!

Da er det en uke til neste båt. Tenker på hva en uke betyr for prosjektet. Drar fire nye bambus i plaskregnet, merker svien fra enda en finger med sår. Nøyaktig 18.00 lukkes containeren. Jeg behøver ikke be to ganger om et gruppebilde. Alle stormer til og gir amatørfotografen et seiersbrøl, etterfulgt av et titalls håndtrykk. TANGAROA!

Jippi! Containeren ferdig pakket i siste liten!
Ikke siden fløtingens siste kveld har jeg vært mer gjennomvåt, svett, sulten og lykkelig. Vi gjorde alt vi kunne i dag. Tømmerbilene dukket aldri opp, og sjefen svarte aldri telefonen. Olav, Anders og jeg har opplevd det før. Morgendagen vil avgjøre om Tangaroa blir ytterligere tre døgn forsinket inn i startgropa. Det ser stygt ut, men det skal gå...

Torgeir

Mientras esperamos los troncos?

09.03.2006 @ 13:20
Alle i arbeid på byggeplassen

Los troncos de balsa se han demorado casi dos semanas, pero todavía hay muchas cosas que hacer mientras esperamos.  Nuestro sitio de construcción ya está establecido en los astilleros de SIMA de la Marina Peruana, y vivimos cómodos y seguros en La Escuela Naval, en La Punta Callao. La Marina de Guerra del Perú es muy servicial con nosotros!

       
1400 m de cuerda sisal (por no tener ‘hemp’ lo cual ha sido imposible de obtener aquí) han sido comprados, y hemos comenzado a hacer los mas de 100 ojales para conectar los troncos.  La fabricación de la “Pequeña Tangaroa”, ya en exhibición en el Museo Kon-Tiki, nos ha dado experiencias que han sido realmente útiles. Cuatro estudiantes de carpintería Noruegos, entrenados dentro de este proyecto escolar, están aquí por un mes para ayudar en la construcción de la balsa. Pero aún con buenas manos para  trabajar, el tiempo está transcurriendo de prisa.

En unos días, esperamos tener los troncos principales, y después, todas las otras preparaciones deben ser hechas para aprovechar al máximo el período de construcción restante.  Además de trabajar en las cuerdas, hemos encontrado los materiales que  planeamos utilizar para el mástil, y estos están siendo procesados en un torno de 14 metros de largo, en SIMA. Hemos comprado todas las cosas necesarias para el proceso de construcción, que no han sido traídas de Noruega, y lo único que todavía necesitamos son las cajas impermeables y esteros de junco… Y nuestros troncos y contenedores, por supuesto …..

Sikkerhet i høysetet

07.03.2006 @ 18:08
trgt bak porten_400

Ingen er så trygge som oss i Lima! Vi bor bak fire meter høye gjerder med bevæpnet portvakt på Escuela Naval helt ytterst på odden La Punta Callao (se kart). Hele odden regnes for øvrig som trygt område i forhold til vold og kriminalitet, noe som dessverre florerer i det fattige havnestrøket Callao innenfor. Byggeplassen vår ligger i Callao, men inne på Marinens meget godt bevoktede skipsverft, SIMA. Her har vi personlige adgangskort, og vi må gjennom streng sikkerhetskontroll for å komme inn.

   
 
Eneste risikofaktor i hverdagen er altså turen fra det ene stedet til det andre. Vi er blitt strengt advart mot å bevege oss i dette området til fots, så transporten foregår med innleid minibuss fra Marinen. Lørdag hadde vi imidlertid ikke avtale for, og enden på visa var at vi fikk skyss med SIMAs arbeidsbuss. Som man kan se av bildene var sikkerheten upåklagelig; vaktmannen hadde skuddsikker vest og maskingevær! Stemningen i bussen var det allikevel ingenting å utsette på, latteren satt løst etter endt arbeidsuke.

Middag-pa-La-Punta_400
Det samme problemet har vi også om vi vil ta del i utelivet i Limas bedre strøk på kveldstid. Det er ikke no' problem å komme seg til Miraflores eller Barranco, men det er ikke alltid like lett å få taxi hjem etter mørkets frambrudd. Når de hører adressen og innser at de må gjennom Callao, betakker de fleste seg.... Jammen godt at det finnes hyggelige restauranter og små stamsteder ute på odden vår, også!

Hilsen Mats, Trond, Jonas, Nazir og Anne i Lima

While we?re waiting for the logs?

07.03.2006 @ 15:16
Alle i arbeid på byggeplassen

The balsa logs have been delayed for almost two weeks, but there are still lots of things to be done while waiting. Our building site is now established at the SIMA shipyard of the Peruvian Navy, and we live comfortable and safe at the Naval Academy in La Punta Callao. The Peruvian Navy is extremely helpful to us!

 
1400 m of sisal rope (for lack of hemp which has proved impossible to get here) has been purchased, and we have started making the more than 100 eye splices for connecting the logs. The making of “Little Tangaroa”, now displayed at the Kon-Tiki Museum, provided us with experiences that really come in handy. Four Norwegian carpentry students, all trained within this school project, are here for a month to help building the raft. But even with good work hands, time is running fast.

   
In a few days’ time we hope to have the main logs present, and then all other preparations ought to be done in order to make the most of the remaining building period. In addition to working on the ropes, we have found the mast materials we plan to use, and these are now being processed in a 14 m long turning lathe in SIMA. We have purchased all the things needed for the building process that wasn’t already brought from Norway, and the only thing we still need are waterproof boxes and reed mats….And our logs and containers, of course…

Torgeir


Om det lille i det store

07.03.2006 @ 04:12

Vi tilbringer en del timer i divrse møterom
Vi bruker noen timer for dagen i diverse møterom...

I dag har vi fikset enda flere duppeditter som trengs til knytingen av stokkene. Sakene lages på et verksted på skipsverftet etter bestilling. Jeg var blant annet med Bjarne for å se på hva de har laget til oss med dreiemaskinene. Men dagen har som vanlig inneholdt en del møter, og venting. Da jeg gikk fra møterom til møterom med de fjollete små problemstillingene mine, tenkte jeg i dag på dem som opplever virkelige utfordringer i livet. Klarte ikke alltid å følge med på hva de ulike hjelperne våre snakket om. En datamaskin som ikke kan fortolles? En adresse som ikke er juridisk korrekt? Dette er viktige saker for Tangaroa om dagen. Dette er en viktig del av jobben vi gjør. Godt vi fremdeles har fritid.

Torgeir

Full trøkk på byggeplassen i Callao

06.03.2006 @ 03:58

Alle i arbeid på byggeplassen
Stokkene er mer enn en uke forsinket, men før de ankommer byggeplassen denne uka er det mye å gjøre. Vi har handlet 1400 meter tau i naturfiberet sisal. Tauet er ikke førstevalg, men det vil funke greit i enkvartstomme-dimensjonen. Ifølge Øyvin er det for elastisk, noe som motvirkes ved tauet krymper i vann. Førstevalget er hamp, et naturfiber som ikke er å oppdrive i Lima. En del av tauet kappes opp i 10-meters lengder til å surre hovedstokkene sammen med tverrstokkene, og i enden av hver taustump spleiser vi en løkke.

     
Erfaringen fra Lille Tangaroa kommer godt med. Øyvin sier de gamle elevene hans spleiser dobbelt så fort nå som da de jobbet med flåten som står utstilt utenfor Kon-Tiki Museet. Den er surret sammen med blant annet 180 tauspleiser, og nå er guttene fra Larvik i gang med å gjøre jobben enda bedre for den store balsafåten. Trond, Jonas, Nazir og Mats er ikke bare flinke til å arbeide, de skaper også mye liv og røre rundt oss, også i fritiden. De har også gitt meg en pekepinn på hvor mye spansk jeg faktisk kan, som fire levende desimaler omkring nullpunktet. Etter en uke er de nesten i stand til å bestille mat på restaurant, og lærekurven er bratt for de ivrigste av dem. Selv med gode arbeidere er tiden knapp. Om få dager er stokkene på plass, og da må alle forberedelser være unnagjort for å utnytte byggetiden best mulig. I tillegg til å spleise tau har vi skaffet masteemner som vi har satt fast i en 14-meters dreiebenk på skipsverftet. Vi har handlet alt som trengs til byggingen som vi ikke fikk med oss fra Norge, bare stråmatter og vanntette kasser gjenstår av de mest vesentlige ingrediensene.1400 meter sisal til å surre flåten med


Ta turen til Lima og Miraflores

04.03.2006 @ 01:09

Miraflores er en behagelig bydel med alt du trenger i nærheten
Mange har spurt oss hvor de kan bo og hva de kan gjøre i Lima når de kommer for å besøke oss i april. Vi ber dem skrive hvor mye de vil bruke på hotell, og så sender vi dem til noen hoteller vi har testet i de mest turistvennlige bydelene. Derfra er det kort vei til gamlebyen med arkitekturen og alle museene. De mest vågale kan oppleve kysten og Lima fra luften, ved å ta et kurs i paragliding. 
De jordnære vil få en nesten like flott opplevelse ved å spasere kyststien langs klippekanten i Miraflores. Til dem som har mye penger anbefaler vi hoteller i øverste prisklasse i dette området, men de aller fleste europeere som besøker Lima velger de billige hotellene, og de er slett ikke verst. Jeg levde har selv greid meg bra tre uker i Peru med totalforbruk på under tusenlappen. Det er ikke hotellstandarden som avgjør om du får et fint opphold, men din lærelyst og din evne til å finne morsomme og interessante steder. Ønsker du velbehag og komfort, anbefaler vi et område i Miraflores som kalles Larcomar. 
Der kan du bo på hotell med super havutsikt for 250 dollar natta, spasere ned til de populære restaurantene på klippekanten, se på solnedgangen mens du nyter nasjonaldrinken Pisco. Eller du kan gå helt bananas og bo på Park hotell noen steinkast lengre unna, hvor du får alt et femstjernes hotell kan oppdrive av luksus. 

   
Derfra til La Punta hvor vi betaler 10 dollar for rommet på Sjøkrigsskolen må du reise 35 minutter nordover i taxi, noe som vil koste deg omtrent 40 kroner, avhengig av prutelysten. Noen av Tangaroas familiemedlemmer vil bo enda lengre sør enn Miraflores, i bydelen Barranco. Der vil de bo helt ute på klippene i en 100 år gammel villa, totalt skjermet fra byens larm og leven. Second Home Peru har vertene kalt villaen, og stedet er kjent for å huse bohemer og kunstinteresserte turister som gjerne tar livet med ro om dagene, for å løpe fra bar til bar om nettene. Bohemene må vike de tre siste ukene i april, for nordmennene okkuperer 4 av de 5 store rommene i villaen.

Kost og losji på Sjøkrigsskolen

01.03.2006 @ 23:01
Adgangskortet til byggeplassen
Jeg tenker på alle klisjeene fra filmer om militæret. Det er som jeg lever i en av filmene, som en ubetydelig bikarakter som betrakter det hele fra tilskuerplass. Seks om morgenen starter sangene, eller versene som gjentas om og om igjen, først befalet, så rekruttene. De løper noen runder rundt Sjøkrigsskolen hvor vi er innkvartert i gjesteblokka midt på den store, marmorerte plassen. Stive som pinner på rekke og rad følger de med på flaggheisingen, kun avbrutt av de sedvanlige armbøyningene og andre mer fantasifulle straffemetoder for ufullkommen ekserskis. Her skal vi bo i to måneder. Hver dag skal vi spise frokost til korpsmusikk og fanfarer, med ustikt til havna i Callao. Vi skal trene sammen, vaske klær, pusse tenner sammen og se film på fjernsyn, akkurat som i førstegangstjenesten. Mange av de jeg selv tjenestegjorde med for 15 år siden vil sikkert undre seg hvorfor nettopp 22 Higraff har valgt seg en reprise på denne tilværelsen frivillig. Svaret er at boforholdene er fullkommen teambygging før det vi skal ut på, og vi kunne ikke fått en mer tidsbesparende boplass i forhold til byggingen av flåten.  Sjøkrigsskolen på La Punta hvor vi bor


hits