Kon-Tiki-seilasens logg

28.07.2012 @ 13:50

Vi fortsetter skrive logg fra flteseilas. Denne gangen fra norske havner.Hver dag legger vi ut bilder fra Kon-Tiki-seilasen. Tangaroa er flten som n brukes i storfilmen om Kon-Tiki, og som til sammen 200 personer skal vre med seile langs kysten vr i fram mot filmpremieren p Kon-Tiki 24. august.

Vi nsker under seilasen med flte gi folk p fjorden og brygga hvor vi dukker opp et innblikk i Kon-Tiki-eventyret, og forskningen bak eksperimenter som Kon-Tiki og Tangaroa. Tusener kan f omvisning ombord. Med meg har jeg yvin Lauten som skipper (bildet), og andre faste besetningsmedlem som presenterer seg selv her p bloggen.



Hva er Kon-Tiki-seilasen? 18 etapper med Kon-Tiki - fra Risr til Oslo, en etappe hver dag fra kl. 14.00 til kl. 20.00. Thor Heyerdahl jr pner Trebtfestivalen i Risr, der flten er attraksjon fra 2/8 til 5/8. Alle som vil kan flge seilasen nordover, langs kysten og inn i viker og fjorder. Denne bloggen vil formidle hendelser p og rundt flten, stedene vi besker, opplevelsene til mannskapet om bord og stemninga.



Flten eies av Sjparken Larvik. Hovedsponsor er reisebyret Berg-Hansen. Andre sponsorer er Miros, Arbo Heg og Heyerdahl-instituttet. Redningsselskapet sikrer prosjektet og stiller med flgebt og erfarne sjfolk som tauer oss inn og ut av samtlige havner. Visamarbeider i tillegg til de nevnte med Nordisk Film Distribusjon.Fr gallapremieren p filmen i Oslo 23/8, seiler skuespillerne flten inn til Operaen i Bjrvika. Mens Kon-Tiki-filmen gr for fulle hus p kino besker vi Bygdy 26/8.

Torgeir S. Higraff

Prosjektleder

Etappe 1: Risr - Krager Resort i Stabbestad 5. august

Etappe 2: Portr - Krager 6. august

Etappe 3: Krager - Jomfruland 7. august

Etappe 4: Jomfruland - Langesund 8. august

Etappe 5: Langesund - Nevlunghavn 9. august

Etappe 6: Nevlunghavn - Stavern 10. august

Etappe 7: Stavern - Larvik 11. august

Etappe 8: Larvik - Sandefjord 12. august

Etappe 9: Sandefjord ? Krukehavn, Tjme 13. august

Etappe 10: Krukehavn - Tnsberg 14. august

Etappe 11: Tnsberg - sgrdstrand 15. august

Etappe 12: sgrdstrand - Larkollen 16. august

Etappe 13: Larkollen - Moss 17. august

Etappe 14: Moss - Son 18. august

Etappe 15: Son - Drbak 19. august

Etappe 16: Drbak - Nrsnes 20. august

Etappe 17: Nrsnes - Vollen 21. august

Etappe 18: Vollen - Bygdy 22. august

Etappe 19: Bygdy ? Operaen 23. august



Heyerdahls forskning er undervurdert

23.03.2007 @ 13:36

image414
Osebergskipet graves frem i 1904. Funngjort sammen med skipetkantyde p at Heyerdahls teorier stemmer (foto: NTB/SCANPIX)

Heyerdahls "mysterier" er igjen aktuelle. Mens han ble sablet ned av andre forskere helt til sin dd, ser vi denne uka at historien m skrives om i hans favr.

At han var ledende p Pskeya-forskning visste jeg. Men at Odin-teorien vekkes til live er oppsiktsvekkende. Jeg sikter til DNA-analyser av blodprver av befolkningen p Pskeya og DNA-profil fra hodeskaller fra Oseberghaugen.

Denne gangen mener jeg forskerne br bruke Heyerdahl som kilde. Heyerdahls vitenskapelige byggverk er som en underjordisk pyramide. Det blir strre og strre dess dypere du graver. Men hans viktigste vitenskapelige arbeider er ogs like usynlig som den underjordiske pyramide ? fordi han ble tiet ihjel!

2 poeng til Heyerdahl p en uke:

  • For Odin-teorien ble han ikke bare belnnet med stillhet. Han ble nrmest kalt for en lgner i direktesendt norsk TV. Heyerdahl brukte Ynglinge-sagaen og det Snorre skrev om Odin til vise en mulig "gudevandring" nordover fra et omrde ved Kaukasus.

    N viser analyser av kraniefunn fra Oseberghaugen at Odin-teorien ikke var s hrreisende, selv om den kanskje hadde sine svakheter. Osebergskipet ble gravd frem i 1904. Da fant de i tillegg til skipet ogs skjelettene av to kvinner. Skjelettene ble lagt tilbake i graven. Noen sm benfragmenter ble tatt vare p ved anatomisk institutt i Oslo.

    I flge NRK stafjells vurderes det n om Oseberghaugen skal pnes p ny, for ta DNA-analyser av begge de to gravlagte kvinnene. Dette fordi en DNA-profil er gjenskapt av de mer enn 1000 r gamle bitene - og profilen peker omtrent samme retning som Heyerdahl gjorde, mot strkene omkring Iran og Tyrkia. Daglig leder ved Midgard Historisk Senter i Horten, Terje Gansum, har grunn til vre begeistret. Han sier at kvinnene fra Oseberghaugen levde fra midten av 700-tallet og inn p 800-tallet. De dde omtrent samtidig.

  • P andre siden av kloden har norske forskere gjort like spennende analyser om Pskeya. Midt p 1990-tallet la professor Erika Hagelberg fram mitokondrie DNA-analyser som konkluderte med at hun ikke kunne sttte Heyerdahls teori om innvadring til ya fra Sr-Amerika. Hun arbeidet da ved Universitetet i Cambridge og hadde utviklet en metode som gjorde det mulig trekke ut DNA-materiale fra gamle knokler. Analyser av knokler som Thor Heyerdahl hadde samlet inn p Pskeya, viste at genmaterialet stammet fra Polynesia.


    Thor Heyerdahl arbeider med boken om Pskeya i 1957. Bildet til hyre er av den britiske forskeren Erika Hagelberg. Foto: Scanpix

    Nye DNA-analyser av blodprver av befolkningen p Pskeya viser at Thor Heyerdahl likevel kan ha hatt litt rett. I flge Forskning.no er det funnet gener blant befolkningen p Pskeya som hyst sannsynlig stammer fra sramerikanske indianere.Disse genene kom til ya fr 1816, men ytterligere tidfesting er ikkemulig. Hvis jeg legger til at Jacob Roggeveen oppdaget ya som frste europeer i 1722, s blir sprsmlet enkelt: Kan DNA'et stamme fra sramerikanere som har reist til ya mellom 1722 og 1822? Hvis ikke fr Heyerdahl langt p vei rett.

Heyerdahl mente kjempestatuene p Pskeya, forekomsten av stpoteter, flaskegresskar og kulturelle likhetstrekk beviste at ya frst var befolket fra Sr-Amerika. Gjennom Kon-Tiki-ferden viste han ogs at det var mulig tilbakelegge s lange avstander p flter. Likevel har det blant forskerne vrt bred enighet om at Pskeya frst ble befolket av polynesere fra de vestlige deler av Stillehavet for 1000 til 1200 r siden, og ikke fra Amerika.

Den siste ukas funn trenger ikke bety at Heyerdahl hadde rett. Men nyhetene forklarer kanskje hvorfor jeg mener Tangaroa- eksperimentet ogs br vre en hyllest til Thor Heyerdahl. Han var en antropolog som jobbet med en enorm tidsskala over kollossale distanser, og han investerte ufattelig mye mer krefter, vgemot og penger enn noen antropolog fr han.

Likevel ble hanp usaklig grunnlag angrepet av vitenskapsfolk gjennom hele sin karriere. Jeg har aldri vrt i tvil om at man m se p Heyerdahl som en vitenskapsmann i en helt spesiell klasse; de f som har kapasitet til favne over hele verden og flere tidsaldere som sitt arbeidsfelt.


Torgeir Sverud Higraff


hits