Lørdag 29. april

30.04.2006 @ 10:17
Roberto_Torgeir
Första dagen på havet blev en intressant dag med prov på seglingstekniken med Guaras. Bogserbåten släppte ”livlinan” kl. 06.00 och vi blev lämnade åt vårt øde och Kapten Bjarne ville ha en snabb frukost för att vi skulle kunna komma i gång så fort som möjligt med att hissa seglet. Lite sömn de senaste dygnen och sjöovanan gjorde att maten inte var vælkomen hos någon av oss, annars allt bara bra och humöret på topp.

Första provet med att sänka ner Guaraborden blev intressant då vi inte visste hur de skulle uppträda i vattnet då de ar väldigt tunga och tillverkade av ett material som heter ”Moral Finja”. Nu visade det sig att nar de kom i position var det inga problem att två personer lett kunde hantera höj och sänkningen.
Vinden var ostadig och det kanske inte var de bästa seglings förhållanden men Bjarne var andå nöjd med de första testerna. Lite senare blev förhållandena lite krångligare da vi cirklade och fick inte Guaraborden i rätt balans i förhållande till seglet.


Vår första middag i solnedgången var precis lika fin som vi hade drömt om och det kommer nog att bli bættre och bättre med tiden. Det ar fortfarande lite kyla i luften när mörkret faller men vi har det bra i vår hytt dær sängarna er väldigt bekväma och ljudet av knakande balsa och bambus ær som musik och oceanen sjunger i bakgrunden

Hälsningar
Anders

Fridager i Amazonas

24.04.2006 @ 13:13
croc_2.jpg
I påsken beordert kaptein Bjarne hele mannskapet til å ta 3 dager fri. Det trengs en avkoblingspause før den store ferden.

De andre gutta brukte sine fridager i turist paradiset Cusco og Macchu Piccu.  Jeg har alltid hatt lyst til å ta meg en tur i jungelen. Endelig fikk jeg sjansen! Karl Even og jeg var på veg. Han er en god kompis som har brukt sine feriedager for 2006 på å hjelpe til med å få flåten på vannet. Turen gikk først til en by som heter Iquitos. Fly eller båt er eneste adkomst. Derfra gikk ferden 140km oppover Amazonas med speedbåt. Den karakteristiske brune elven svinger seg mellom vill vill regnskog.

Farten senkes etter ca 3 timer. Er vi fremme? Båtføreren ser seg om. For meg ser alt likt ut. Ser ikke helt sikker ut han heller, men svinger etter kort tid inn i skogen. Det er to årstider her. Regntid og Tørrtid. Nå er det regntid. Derfor mulig å kjøre båt nesten over alt. Gjennom en sump og over i en sideelv. Bånn gass. Der er det. Stråhus på høye påler. En liten bungalow-camp åpenbarer seg. Her skal vi bo de neste tre dagene. Digg!


Aktivitetene er mange. Fisketur, bading med rosa ferskvanns delfiner, guidet fottur og div. dyre-oppservasjonsturer på elva for å nevne noen. Må si jeg ble litt paff på vår første trekkingtur. Trodde vi hadde funnet store balsa stokker til Tangaroa. Ikke engang mine lange apearmer + tre andre personer klarte å ta rundt denne giganten.

Ikke langt unna lå et stakkars dovendyr å gispet etter luft. Må nok ha sovnet og falt ned. Eller kanskje mer sannsynlig, greinen den lå på brakk. Etter et par timer havnet vi midt mellom to apeflokker. Hørtes ut som de pratet med hverandre. Skriking frem og tilbake. Regner med forvirringen ble stor da guiden prøvde å imitere.

Topp aktiviteter i jungelen. Tid for bading med de rosa delfinene i hovedløpet Amazonas. For å komme dit må vi gjennom de samme sumpene og den tettvokste skogen. En lokal helt i baugen må hugge oss veg med macheten. Midt på dagen er tempen opp mot 40+ og luftfuktigheten høy. Deilig avkjølende å stupe uti den brune elven. Massevis med delfiner men ingen som ville hilse på mens vi var i vannet. Amazonas er det eneste stedet i verden disse spesielle rosa ferskvannsdelfinene lever.

På vegen møter vi hele tiden indianere som er ute å fisker i sine uthulede trestamme kanoer.

Etter lunch var det tid for Piraja fisking. Nå i regntiden holder de til i sumpen og de spiser som kjent rått kjøtt. Vår åte var kyllingrumper! Noe som fungerte finfint. Da middagen var i boks dro vi tilbake til bungalowen hvor pils og hengekøye virket fortjent.

Denne turen til Amazonas har virkelig vært en god avkobling. Fått hvilt hodet og tenkt på helt andre ting...

pils i hengekøya.jpg
Olav

Ögonblicket jag inte har langtat efter

24.04.2006 @ 12:52
AndersSoonIm.JPG
Efter tva hektiska veckor tillsammans med familjen har i Peru kom ogonblicket jag inte har langtat efter men som naturligtvis ar oundvikligt... den sista maltiden innan det stora avskedet. Vi fick en fantastisk fin lunsch tillsammans och vi fick bl.a. gratinerade musslor och vi drack en "Pisco Sour", Perus nationaldryck. Max och Bob festade pa Fanta och Inka Cola...
BobMax.JPG
 Jag ar valdigt glad att min familj fick tillfalle att se och kanna pa farkosten som ska bli vart hem i ca tre manader och att de ocksa under en kort tid fick folja de olika stegen i byggandet. Sattelitantennen som kommer att bli var livlina till varlden monterades i veckan och Max och Bob sag imponerat pa nar Olav lyfte den pa plats. Bjarne fick ocksa tillfalle att provlyfta masten pa plats sa att all finjustering kan goras innan riggen skall resas pa vattnet innan avfard sa att ta farval av familjen infor denna annorlunda resa kanders naturligtvis valdigt konstigt. Bade barnen och min fru har ju nu sett flotten nu och vet att havet ar stort sa orden var onodiga och det blev i stallet nagra tysta stilla tarar som avsked.

Nu ar jag alltsa ensam igen och nu kan jag focusera helt pa farden,.. och det behovs nu nar tiummarna inte riktigt racker till den sista hektiska veckan. Samtidigt saknar jag naturligtvis redan familjen som inte finns pa kajen nar vi kastar loss den 28:e april men jag vet att de foljer oss pa hemsidan...

Halsar
Anders

Solcellepanelet på plass

24.04.2006 @ 11:55
3 Rune legger bambus mellom tak og panel.jpg
Elektiker Rune Drotningshaug har kommet hele veien fra Kjelsås i Oslo for å installere solcellepanel på hyttetaket til Tangaroa-flåten. Tre panel gir 300 watt. Strømmen skal brukes til datamaskiner, lading av kamera-batterier, lys, og ikke minst til satelittantenna  fra NERA.

Vi er altså helt avhengig av panelene.. Uten strøm - ingen kontakt med  familie, venner og presse underveis på ferden.

Det er satt opp seks panel, tre på hver side av taket. De er solid montert til bambusrør som er festet oppå sivmattene som dekker taket. Men det hold på å gå galt. Rune Drotningshaug stilte den første dagen uten caps og solkrem i den stekende sola. Vi vet hva tropesol kan gjøre med norsk hud, og hjalp ham med å beskytte seg. Dermed var arbeidsdagen ute på byggeplassen sikret, og etter to dager var panenelene på plass.

Rune ber meg hilse til alle kollegaene på RK-smia i Oslo!

Torgeir

Er boksene vanntette?

24.04.2006 @ 11:47
Torgeir tar en titt.jpg
Det utstyret som må lagres tørt og samtidig være lett tilgjengelig skal pakkes i vanntette trekasser. Kassene er også senger. De er laget på bestilling av tysk-peruaneren Jan-Eric Heldt Leon. Da han viste frem prototypen for noen uker siden insisterte han på at de ville både være være vanntette og støtsikre.

Den første leveranse av bokser kom lørdag morgen, og de så ikke bra ut. Balsakassene var fortsatt klissete av fersk lakk, og vi trengte ikke lange titten før vi bestemte oss for ikke å godkjenne dem. Det manglet skinner på undersiden og et par lag til med lakk.
Vi trenger kassene snart, nå er det på tide å begynne pakkingen! Jan-Eric lovde at de skulle komme fiks ferdige neste morgen.

Han kom som lovet søndag.


Boksene ble veldig fine de! Om de er vanntette, får vi først vite etter en tre ukers tid.

Noen av kassene ble båret opp i hytta og satt på plass. Sengene blir gode og brede! Oppå boksene legges tykke sivmatter som madrasser.

Torgeir

Yngste medhjelper på flåten

24.04.2006 @ 11:31
Jacob bygger mini-flåte.jpg
Jacob Sæverud Minde ( 6 1/2 år) bor egentlig på Bryne i Rogaland. Nå er han i Lima for å besøke onkel Torgeir, som er ekspedisjonsleder på Tangaroa. Jacob har lest barnebøker om Kon-Tiki og Thor Heyerdahl, og hørt Torgeir fortelle masse om ferden han snart skal ut på. På barneskolen har de også lært litt om Kon-Tiki.


Jacob synes flåten er veldig tøff og stor. I og rundt flåten er det masse aktivitet hele dagen, så da Jacob kom på besøk, ville han også gjerne ha noe å gjøre. Da duger det ikke om mamma foreslår noe han kan hjelpe til med - det må en av mannskaps-kara gjøre, gjerne onkel Torgeir. Så da Torgeir spurte om Jacob kunne plukke litt avkapp rundt omkring på flåten, var Jacob snart i sving. I løpet av en liten arbeidsøkt fant Jacob fine balsa- og bambusbiter som ble til en liten mini-Tangaroa. Litt papp ble til seil.

Tante Mona


NERA-antennen er koblet til og funker!

24.04.2006 @ 11:22
Einar Midtgard monterer modemenhet.jpg
Ingeniør Einar Midtgard i NERA, kom helt fra Norge i forrige uke for å montere satelittutstyret på Tangaroa-flåten. Han har installert et modem som gjør at mannskapet kan kommunisere med omverdenen via telefon og internett. Enheten er montert opp i en vanntett, spesiallaget boks.

 - Nå har jeg surfet på internett fra flåten! Funket prikkfritt! I går testet jeg telefonen. Alt virker, gliser Midtgard, som tror flåten kommer til å være på nett hele veien over Stillehavet.

- Jeg er imponert over strømforsyninga her på flåten. Når antenna settes på stand-by lades fremdeles batteriene. Jeg tror dere har strøm nok i massevis, sier han.

Men satellitt er ikke akkurat bredbånd. Det tar tid å sende over lyd og bilde. Midtgard tro en videosnutt på ca fem minutter vil ta opp mot en time å sende.


 Midtgard har visst om dette oppdraget siden høsten 2004:

- Det er kjempestas å få en sånn type jobb. Et helt annerledes oppdrag enn jeg er vant til hjemme i Norge. Kollegaene mine er nokså misunnelige på meg, ja!


Fire dager igjen!

24.04.2006 @ 09:58
mannskapet
Mannskapet er komplett, flåten nesten ferdig og siste innspurt i full gang! Om fem korte dager legger Tangaroa-ekspedisjonen ut fra La Punta, Callao.

Siden midten av januar har mannskapet hugget tømmer i Ecuador, fløtet tømmeret ned elva, fraktet det til Peru, og bygget flåte. Forberedelsene har vart i tre år. Fredag 28.04. starter endelig flåten den lange ferden mot Polynesia, på samme sted og dato som Thor Heyerdahls verdensberømte Kon-Tiki ble sjøsatt i 1947.

Den gang tok reisen 101 dager. Dagens tungt utrustede balsaflåte er større, har tre ganger større seil og vil i motsetning til Kon-Tiki kunne styres med samme teknikk som de førhistoriske søramerikanske sjømennene brukte. Ekspedisjonen skal også med base i Universitetet i Bergen lete etter molekylær forurensning og dokumentere endringer i havet siden 1947.


Tangaroa har fått solid pengestøtte fra blant andre hovedsponsorer Branding Larvik, Skagen Fondene og AGR – og masse hjelp fra den peruanske marinen under den hektiske byggefasen. Balsaflåten ble allerede før byggingen kjøpt av en investor fra Larvik, og er ønsket tilbake etter ferden til byen hvor Thor Heyerdahl vokste opp.

De siste ukene har arbeidslaget vært kraftig forsterket av familie og andre besøkende fra Norge. Hytta har fått tak og vegger av Totora-siv og dekket har fått matter av samme materialet. Seilmaker Frode Bjøru med familie har vært i full sving siste uken med klargjøring av riggen, og de fleste av oss andre har vært gjennom en runde med synåla...

roberto
Tangaroa-mannskapet er endelig fulltallig! Siste tilskudd er peruanske Roberto Martin Sala Rey (43). Roberto har lang fartstid som offiser i den peruanske marinen, men har i de siste årene jobbet sivilt, blant annet med anti-korrupsjonsarbeid. Han er gift med Lilly og har en 7 år gammel datter, Daniela. Roberto snakker godt engelsk, har lang fartstid på havet og behersker astro-navigasjon, noe som kan bli både spennende og nyttig under seilasen. I tillegg er han en svært omgjengelig kar som har glidd godt inn i gjengen allerede!

Tangaroa har også nær forbindelse til Prosjekt Peru som driver et barnehjem og en skole for fattige barn i Monsefú i Nord-Peru. Fra Tangaroa har skolen fått klassesett av boka om Kon-Tikiferden, og med støtte fra Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik har nå både skolen og barnehjemmet fått internettilgang, slik at de kan følge ekspedisjonen via nyhetsbrev på spansk.

properu.jpg
Det var stor jubel da undertegnede besøkte barnehjemmet og skolen denne uken sammen med Ingjerd Beate Nyhus Larsen fra Thor Heyerdahl vgs. Vi ble mottatt som nære venner og møtt med 200 kyss og ennå flere klemmer da vi kom til skolen. Vi var rundt i alle klassene og hilste på og svarte på spørsmål fra elevene, og alle ville at vi skulle bli der og lære dem engelsk! Dessverre er gavene Ingjerd hadde med fra THVS fremdeles i containeren i Lima, men vi har godt håp om at vi får dem ut i løpet av uka...

Torgeir

Tangaroa i godt driv

21.04.2006 @ 09:59
dansende Anders_400
Seint torsdag kveld fikk vi endelig mye av det etterlengtede utstyret. Fortsatt ikke alt men i hvert fall nok til å få flåten på vannet til 28 april.  Til og med radioen kom. Musikk til arbeidet er viktig for å holde takt og rytme oppe. Anders ga oss en oppvisning i Latin Amerikansk dans til enorm begeistring for de lokale arbeiderne ved verftet. Gringoer som prøver å danse salsa er ikke akkurat daglig kost.

For å ta igjen tapt tid har vi fått viktig assistanse fra verftet der tangaroa bygges. Nordmennene Bjarne Grav og Johannes Seljebotn ofret 3 av sine feriedager i  Peru for å hjelpe til med byggingen. Dette kombinert med 11 timers arbeidsdager gjør at vi er i rute.

I dag fikk vi også plassert det første av ti ”Guara”- bord. Disse bordene skal være en slags senkekjøl og ved å heise disse opp og ned skal vi kunne styre helt til Tahiti.
Karl og Olav plasserer guarabord nr

Det er stor interesse og mange skuelyste rundt byggeplassen. Vi fikk også uventet besøk av en lokal kunstner. Hun ønsket å lage en gallionsfigur på den midterste balsa stokken.  Selvfølgelig tenkte vi. Hva skulle vi velge? Barmfagre havfruer og illsinte haier ble foreslått. Valget ble utradisjonelt men passer langt bedre for  en god 3 måneders Stillehavs kryssing.

Olav


Mini semester

20.04.2006 @ 12:56
tur_460
Det var helt fantastisk att äntligen få hit familjen och få en liten mini semester. Vi åkte upp till Machu Picchu och tillsammans med Bjarnes familj fick vi tre dagars kulturell stimulans. Där fick man också lite annat att tänka på än flottbygget som i mer än två år dominerat all vaken tid, samt ibland även många timmar nattetid. Mina söner älskade den gamla Inka staden och det var två stolta herrar som gick runt bland det fantastiska stenarbetet och funderade på hur man hade burit sig åt vid byggnationen av detta mästerverk.

När vi sen kom tillbaka till bygget har allt gått enligt planerna. Väggar och tak är på plats och flotten växer allt mer varje dag och fler och fler detaljer kommer på plats. Nu anar man hur allt kommer att se ut om inte allt så många dagar. Solcellerna monteras och de alstrar ström enligt Rune Drottningshaug som kommit ner för att montera elektroniken.

Alla som finns tillhands hjälper till och vi är mycket tacksamma för detta naturligtvis.

Alla i gänget har nu fått sina familjer på besök och Thor Heyerdahl hälsades med nyfikenhet av ledningen härom dagen då han besökte oss på Marin Basen.

Nu känner man också att hela Teamet blir mer och mer klara över att det snart är dax för avgång och man kan känna temperaturen stiga i Callao med omnejd.

Hälsar

Anders



25 passasjerer på fordekket

18.04.2006 @ 14:38
25 på fordekket
Vi har mye besøk i Lima. Familie, venner og flåtebyggere ankommer i horder inn på det ellers lukkede marineverftet. Alle vil se seg rundt på byggeplassen, og noen blir selv med i byggingen. Vi i teamet greier ikke å skjule en viss stolthet når vi viser gjestene våre hvor mye som er gjort, og hvor mange som er involvert i ekspedisjonen.

Nå kan vi tydelig forestille oss og andre hvordan livet vil bli på dekk. Rundt hytta er det ikke rom for mange feilskjær før vi får en uforglemmelig svømmetur. Bak hytta på babord side skal antenna stå.

Og senkekjølene har fått sin tilmålte plass mellom stokkene.

dekket kommer på plass
Hvis vi kolliderer i dem en mørk sommerkveld, blir nesa flat. Når alt utstyret er på plass kan det bli trangt. Men foran seilet kan vi boltre oss. Hele 25 gjester har travet omkring der samtidig, så det blir vel en råd med oss seks.

Torgeir


Nå er Tangaroa-gjengen komplett!

10.04.2006 @ 08:31

Vi i Tangaroa er veldig fornøyde med valget av sjettemann på flåten! Valget falt på 43-årige Roberto Sala. Roberto har lang fartstid i den peruanske marinen, men de siste 14 årene har han jobbet utenfor marinen. Inntil denne uka har han jobbet som ekspert på anti-korrupsjonsarbeid i den peruanske staten.
Tangaroa har fått anbefalt Roberto fra øverste hold i marinen, og nå er Roberto også godkjent av Tangaroa-gutta etter flere intervjurunder og sosialt samvær.
Blant familie og vennene i marinen, kalles Roberto "El Chino", kineseren, fordi peruanerne synes han har smale øyne. Han snakker engelsk og har lang erfaring på havet og kjenner til endel astronavigasjon. Dette blir hans hovedsyssel på flåten.
Sitat fra Anders da han så Roberto for første gang: 
"Det er ett stort problem med å ha deg som sjettemann; klærne vi fikk med fra Norge til peruaneren, passer ikke!". Roberto er nemlig en av de største gutta på flåten, og slett ikke en liten peruaner størrelse medium!
Denne uka har Roberto vært gjennom intervjuer og tester, de siste to dagene har han arbeidet som sjettemann og flåtearbeider. El Chino har vist seg som en praktisk mann: Han har knytt hyttevegger og bambusgulv, og hjulpet til med tak-konstruksjonen. Roberto er ivrig og positiv, og har et rolig og behagelig vesen. I tillegg er han veldig nyttig for Tangaroa, fordi han er den eneste som snakker flytende spansk. Det er heller ikke dumt at han har bil - det er ofte mye som skal hentes og fikses nå under byggeprosessen.
Selvl sier Roberto at han er glad for aa kunne legge vekk alt papirarbeid og forlate kontorpulten i noen måneder, og heller få brukt kroppen skikkelig og hodet på en annen måte enn før.
Det eneste flåtemedlemmet som mangler nå, er en papegøye! Det fikser vi like før avreise!
Torgeir.

Nu kommer familjen!

07.04.2006 @ 10:11
Anders knyter
Vi sliter med jobb 7 dagar i veckan fran tidig morgon till kvall, sa man ar ganska sliten nar man kommer hem. Jag och Olav førsøker andå att ta oss i kragen och gå ut och springa var runda på basen och det ær alltid lika skønt nar man kommer in for att ta en kall dusch. Det finns namligen inget varmvatten har på kvællarna men som sagt efter svettningen kænns det helt okey att duscha iskallt och detta far mig att tanka pa mina vanner i bastun som varje lørdag badar isvak hemma i Torsby.

Arbetet går frammåt och vi har tagit in mycket av den førlorade tiden tack vare hjælpen fran Peuanska Marinen som vi berættat om tidigare. Så vi haller fortfarande tidschemat.

Nu på lørdag kommer ocksa min familj och besøker mig efter ca två och en halv frånvaro från dom. Jag hade egentligen tænkt att åka hem en liten tur men det blev inte aktuellt eftersom vi våndades øver tullen som inte slappte ut våra timmerstockar.

I alla fall så kanns det fantastiskt kul att få træffa sina barn och inte minst min kæra fru... Flotte i all æra men nu kommer familjen.

Anders


Tangaroa spiser seg innpå tidsskjemaet

03.04.2006 @ 10:23
Bjarne underviser i faget Tangaroa-knuter
Bjarne underviser i faget Tangaroa-knuter.


Ved å utvide arbeidsdagene og jobbe søndager har vi tatt et sjumilssteg mot 28. april. Tverrstokkene sitter som limt på hovedstokkene, og over helga regner vi med at plattformen er ferdig strammet. Da skal den tåle all slags juling på havet.

   
Slik skal knutene være!

Vi kan også takke fire meget dyktige tauarbeidere for framgangen. Vi rekrutterte dem på et krigsskip som ligger til kai ved marineverftet. De ble håndplukket av skipets kaptein og takket ja til avvekslingen fra ståldekket og disiplinen. I tre dager har de surret og strammet, og hjulpet oss å gjøre jobben vi trodde ville ta to uker.

Torgeir

Endelig er byggingen i gang!

29.03.2006 @ 10:44
container_truck
Etter uke på uke med venting ble denne helgen endelig et gjennombrudd for Tangaroa. Seint fredag kveld kom endelig containeren fra Ecuador med tverrstokkene og resten av treverket, og lossingen startet umiddelbart.

Det ble midnatt og nye tilløp til krise før materialene til slutt lå trygt stablet på byggeplassen, og det var ingen tvil om at lørdag og søndag herved var erklært arbeidsdager!
Innen mandag var alt gjort klart til å binde stokkene sammen. Hver av hovedstokkene var blitt kuttet til i den ene enden for å forme baugen på flåten, og stokkene var tilpasset hverandre i lengde og bredde.

bjarne_oyvin_kikk
Det er hogd ut hundrevis av spor til tauene både i hovedstokkene og tverrstokkene, og alt er vatret opp og klart til selve knyttingen. Selv uten tau begynner dette å ligne en flåte.

  
Første del av denne uka går med til selve knyttingen. Dessverre rant tiden ut for de fire tømrerelevene, de måtte tilbake til Norge etter fire lærerike uker i Peru. Mannskapet får imidlertid hjelp av fem mann fra SIMA, alle erfarne med tau og knuter, så dette ordner seg. Målet for uka er å bli ferdig med selve flåten av 11 hovedstokker og 8 tverrstokker, samt å få saget til guarabordene (senkekjølene).

Neste uke blir det dekk, hytte og mast som star på programmet, og så starter selve riggingen.

Her er den justerte tidsplanen. Avreisedato er fremdeles 28.april 2006!

Se flere bilder og les ”øyenvitnerapporter” fra byggeplassen på www.tangaroa.no

Torgeir

Venter på materialene fra Ecuador

23.03.2006 @ 02:11
Containeren fra Ecuador
I dag har vi hatt en flott arbeidsdag i Callao. Likevel savner vi materialene fra Ecuador på byggeplassen. Later som tverrstokkene er der, og lager spor til tau i hovedstokkene som forutsetter at tverrstokkene er rette. Det er de selvsagt ikke i virkeligheten. Når vi får dem ut av containeren og opp på hovedstokkene mellom tausporene, vil vi tilpasse tverrstokkene til tausporene, og ikke omvendt. Men i stokkenes fravær må vi jukse litt, som Espelid sa. 

På bildet over lastes de tunge senkekjølene inn i containeren i Ecuador. Nå ligger de der i Callao, mens et titalls mennesker er sysselsatt i å lage dokumenter som passer inn i permene til tollere og byråkrater. 

Bildet viser også de tørkede balsabordene som skal brukes i hyttekonstruksjonen, sammen med all bambusen. Oppe til høyre i containeren skimtes en tverrstokk. Håper alt er ute i løpet av uka. 


Puslespill på akkord

20.03.2006 @ 02:54
Et puslespill du ikke kan pusle med når du vil
I dag har vi lagt stokkene der de skal være. Funnet stokkene som passer til hverandre, og dem som ikke passet ga vi en omgang med en motorsag vi kjøpte på butikken i morges. Jeg vil skildre økta som et puslespill du ikke kan pusle med når du vil. Hadde vært steikanes artig om vi hadde hatt god tid. Nå ler vi og koser oss når vi jobber, og senere, under middagen, senker gravalvoret seg igjen. Super arbeidsøkt, alle gjorde en strålende innsats, men igjen er det noe som mangler, noe vi ikke har kontroll over. Vi må til tollerne i morgen. Neste arbeidsøkt er å legge tverrstokkene på plass. De må først ut av containeren, sammen med verktøyet fra Norge. Torgeir



Balsastokkene er på plass

19.03.2006 @ 03:14
Ved frokostbordet sier en av guttene fra Larvik: Vi har vært her tre uker og skulle ha reist hjem i dag. Det er et tegn på at stokkene kommer nå, sier jeg, halvt på spøk.

I titiden ringer Paco og sier at stokkene er i Lima. Ingen er på samme sted. Jeg løper fra mitt ærend på et reisebyrå til en bule med internett og ber Anne sende sms til de andre. Når vi ankommer skipsverftet ser vi en politibil og to tømmerbiler eskortert av en folkevogn med Paco bak rattet. Stokkene har hatt politieskorte fra grensa, noe som skyldes en telefon fra Paco til Transportdepartementet. Resultatet ble 1300 kilometer på en dag og to netter – og at vi endelig kan bygge flåte for alvor.

Den som trolig er mest glad var Øyvin. – Med litt hjelp skal vi komme i Guiness Rekordbok innen flåtebygging. Men da må jeg ha verktøyet mitt brennkvikt.

 

Det har ikke vært lett å være konstruksjonssjef uten materialer eller verktøy. Staværingen dro på smilebåndet da han for første gang så de 16 meter lange balsastokkene med sine egne øyne. I en fei kommanderte han kranførerne til å sortere dem, de tre største i midten med den tykkeste enden akterut. Et par av kantstokkene endevendes for å øke oppdriften foran, og trolig er ikke siste ord sagt om konstruksjonen. Det viktigste er at vi er i gang, og søndag er en hellig arbeidsdag for Tangaroa. Anders er glad for å se stokkene han fløtet i Ecuador

Anders er også glad for å se stokkene igjen.Gutta fra Larvik følger stokkene fram til byggeplassen

Gutta fra Larvik følger stokkene fra porten og til byggeplassen.




Blir Paco vår redningsmann i Peru?

16.03.2006 @ 03:46
Francisco Yábar i folkevogna

Stokkene er på vei, og de er i Peru. Men daglig hører vi om politi som stopper den oppsiktsvekkende lasten nord i landet. Da er Paco god å ha - vår mann i Callao. Han ringer en venn, som fikser problemet for oss. Han har mange venner som fikser problemer. 

 
Francisco (Paco) kjenner alle og fikser alt. Klikk på bildene for å se dem i stor størrelse.

Paco ødelegger alle mine fordommer om høyere offiserer fra Sør-Amerika. Han er 44 år, gift med Cecilie som han har tre barn sammen med. På marinebasen er han nesten helt sjef, nummer to under admiralen. Jobben hans er informasjon. Han har noen mastergrader i lomma og er interessert mange, ulike fag, spesielt historier om kriger og sjøfart. Hans interesse for mynter overgår mine villeste fantasier om hvor mye noen kan interessere seg for teamet. Vi er også lovet et nærmere innsyn i hans nesten komplette skjell-samling. På veggene har han malerier fra 1700-tallet, en aldri så liten kontrast til folkevogna fra 1968 som daglig tar han til jobben.   -Hvis dere har noen problemer, ta kontakt med meg, sier Paco med så jevne mellomrom, at jeg ikke behøver å ta kontakt selv om jeg nærmest samler på problemer. Vi vil greie dette, sier vår venn. Ja det skal vi, sier vi andre i kor.

Torgeir

Balsastokkene er på vei

12.03.2006 @ 03:05

Det eneste jeg vet er at stokkene har forlatt depotet
Endelig flyttes stokkene fra depotet

Etter å har forsikret meg om at containeren er på vei til Callao, gjenstår fremdeles det viktigste. Balsastokkene. Jeg kan røpe at vi har vært noe uheldige med valg av transportør. Det føles som om vi er rammet av en gå-sakte-aksjon som jeg trodde norske flyveledere hadde patent på. Selskapet har på forunderlig vis gjort alt som står i deres makt for å forsinke oss. Torsdag kom kranbilen, men ikke tømmerbilene. Jeg ba om at kranbilen skulle stå på depotet natta over, men det var umulig. Fredag kommer tømmerbilene, men kranbilen. Den er i løpet av natta blitt ødelagt, hvor den nå befinner seg. Og her er det ikke leverandøren av tjenestene som skal finne erstaning, men kunden. Vi bruker 4 timer på å få ny kranbil på plass. Fire timer senere må jeg rekke flyet, og det eneste jeg vet er at dtømmerbilene kunne ha rukket grensa før den stengte tolv i dag. Men for å sikre oss to dager til på tidskontoen, opplyser transportselskapet at bilene ankommer grensa i morra, når den er stengt. Jeg vet ikke om bilene kommer over grensa mandag. Bare at stokkene er på vei.


De sier de skal til grensa samme kvelden, men jeg tror bare det jeg ser, at stokkene lastes på biler som forlater depotet

Mot kanten av tidsstupet

10.03.2006 @ 09:23
Intet tydet på at de skulle starte jobben i dag
Vi har hørt den før. Halv åtte skal tømmerbilene og kranbilen være på plass ved depotet. 4 timer senere ser tidsskjemaet vårt verre ut enn noensinne. Containeren som skal fraktes på båt må kjøres fra depotet senest klokka seks. Og tømmerbilene har vi ventet på i tre uker. Bilene dukker ikke opp, og sjefen for firmaet svarer ikke telefonen. Containeren ankommer ved tolvtiden, den som skal fylles med tverrstokker, senkekjøler og bambus. Jeg henger på fabrikksjefen som en klegg. Likevel nekter han å laste containeren. For risikabelt, sier han. Tverrstokkene må over hovedstokkene med håndmakt, ettersom de ligger  utenfor rekkevidde for kranbilen. Klokker blir to. Jeg mister besinnelsen med vilje. Hever stemmen som kompensasjon for manglende vokabular. Ti minutter senere er fabrikksjefen enig i at vi ikke rekker å laste containeren før tidsfristen, hvis vi skal vente på tømmerbilene. Han er også enig i at hans sjef trolig vil gjøre unntak fra reglene om å ikke bruke håndmakt på tømmerstokker, i dette spesielle tilfellet. Sjefen hans er Derek som vi bodde hos i seks uker. Med ti mann og en ivrig fotograf går jeg til verket klokka to, fire timer før containeren må av sted. Jeg betrakter de store tverrstokkene. Hvordan få dem over hovedstokkene uten kran? Før tanken ble til handling svevde en av stokkene, akkompagnert av muntre brøl: Vamos! Vamos! For Tangaroa!

   
Klokka tolv var krana på plass, men ingen container. Halv to kom containeren, men sjåføren ble bedt om å vente. Klokka to fikk jeg ti mann til å laste den. Klikk på bildene for å se dem i stor størrelse.

Utrolig hvordan noen karer med spett opphever tyngdekraften. Stokkene løftes opp på hovedstokkene, legges i vippestilling, og snus som en klokkeviser. Sammen skyver vi den innen rekkevidde for kranbilen.

Da den femte stokken er på plass i containeren, merker jeg at tempoet reduseres betraktelig. Den sjette og tyngste stokken ligger på bakken en halvtime uten å rikkes. Jeg iverksetter tre sporadiske tiltak, vet ikke hvilket som gjorde susen, men de funket. Først fyller jeg karene med kaldt vann, så arrangerer jeg gruppebilde, etterfulgt av lovnader om tips fra Tangaroa hvis vi greier jobben innen tidsfristen løper ut klokka seks. I løpet av en time laster vi fire tverrstokker, 12 blytunge senkekjøler, 30 rektangulære balsafjøler og 600 meter bambus. Glemmer aldri styrtregnet og tordenbraket hvert femte minutt. Heller ikke energien som karene ofret for at vi skulle rekke kveldens lasting på båt. De ler og roper og skriker til hverandre: Rapido! Fortere! For Tangaroa! Blod, svette renner med vannet fra kløvde bambus til forveksling lik takrenner. Hundre bambus dras i gjørma fra depotet til porten hvor bilen med containeren venter. Formannen står under tak og roper: 5 minutter igjen! Snart mat!

 
Jeg oppdager at jeg ikke har spist siden frokost for 12 timer siden. Det er som en plakat henger foran øynene mine, med blokkbokstavene HUSK HVA SOM SKJER HVIS VI IKKE REKKER FRISTEN!

Da er det en uke til neste båt. Tenker på hva en uke betyr for prosjektet. Drar fire nye bambus i plaskregnet, merker svien fra enda en finger med sår. Nøyaktig 18.00 lukkes containeren. Jeg behøver ikke be to ganger om et gruppebilde. Alle stormer til og gir amatørfotografen et seiersbrøl, etterfulgt av et titalls håndtrykk. TANGAROA!

Jippi! Containeren ferdig pakket i siste liten!
Ikke siden fløtingens siste kveld har jeg vært mer gjennomvåt, svett, sulten og lykkelig. Vi gjorde alt vi kunne i dag. Tømmerbilene dukket aldri opp, og sjefen svarte aldri telefonen. Olav, Anders og jeg har opplevd det før. Morgendagen vil avgjøre om Tangaroa blir ytterligere tre døgn forsinket inn i startgropa. Det ser stygt ut, men det skal gå...

Torgeir

Sikkerhet i høysetet

07.03.2006 @ 18:08
trgt bak porten_400

Ingen er så trygge som oss i Lima! Vi bor bak fire meter høye gjerder med bevæpnet portvakt på Escuela Naval helt ytterst på odden La Punta Callao (se kart). Hele odden regnes for øvrig som trygt område i forhold til vold og kriminalitet, noe som dessverre florerer i det fattige havnestrøket Callao innenfor. Byggeplassen vår ligger i Callao, men inne på Marinens meget godt bevoktede skipsverft, SIMA. Her har vi personlige adgangskort, og vi må gjennom streng sikkerhetskontroll for å komme inn.

   
 
Eneste risikofaktor i hverdagen er altså turen fra det ene stedet til det andre. Vi er blitt strengt advart mot å bevege oss i dette området til fots, så transporten foregår med innleid minibuss fra Marinen. Lørdag hadde vi imidlertid ikke avtale for, og enden på visa var at vi fikk skyss med SIMAs arbeidsbuss. Som man kan se av bildene var sikkerheten upåklagelig; vaktmannen hadde skuddsikker vest og maskingevær! Stemningen i bussen var det allikevel ingenting å utsette på, latteren satt løst etter endt arbeidsuke.

Middag-pa-La-Punta_400
Det samme problemet har vi også om vi vil ta del i utelivet i Limas bedre strøk på kveldstid. Det er ikke no' problem å komme seg til Miraflores eller Barranco, men det er ikke alltid like lett å få taxi hjem etter mørkets frambrudd. Når de hører adressen og innser at de må gjennom Callao, betakker de fleste seg.... Jammen godt at det finnes hyggelige restauranter og små stamsteder ute på odden vår, også!

Hilsen Mats, Trond, Jonas, Nazir og Anne i Lima

Om det lille i det store

07.03.2006 @ 04:12

Vi tilbringer en del timer i divrse møterom
Vi bruker noen timer for dagen i diverse møterom...

I dag har vi fikset enda flere duppeditter som trengs til knytingen av stokkene. Sakene lages på et verksted på skipsverftet etter bestilling. Jeg var blant annet med Bjarne for å se på hva de har laget til oss med dreiemaskinene. Men dagen har som vanlig inneholdt en del møter, og venting. Da jeg gikk fra møterom til møterom med de fjollete små problemstillingene mine, tenkte jeg i dag på dem som opplever virkelige utfordringer i livet. Klarte ikke alltid å følge med på hva de ulike hjelperne våre snakket om. En datamaskin som ikke kan fortolles? En adresse som ikke er juridisk korrekt? Dette er viktige saker for Tangaroa om dagen. Dette er en viktig del av jobben vi gjør. Godt vi fremdeles har fritid.

Torgeir

Full trøkk på byggeplassen i Callao

06.03.2006 @ 03:58

Alle i arbeid på byggeplassen
Stokkene er mer enn en uke forsinket, men før de ankommer byggeplassen denne uka er det mye å gjøre. Vi har handlet 1400 meter tau i naturfiberet sisal. Tauet er ikke førstevalg, men det vil funke greit i enkvartstomme-dimensjonen. Ifølge Øyvin er det for elastisk, noe som motvirkes ved tauet krymper i vann. Førstevalget er hamp, et naturfiber som ikke er å oppdrive i Lima. En del av tauet kappes opp i 10-meters lengder til å surre hovedstokkene sammen med tverrstokkene, og i enden av hver taustump spleiser vi en løkke.

     
Erfaringen fra Lille Tangaroa kommer godt med. Øyvin sier de gamle elevene hans spleiser dobbelt så fort nå som da de jobbet med flåten som står utstilt utenfor Kon-Tiki Museet. Den er surret sammen med blant annet 180 tauspleiser, og nå er guttene fra Larvik i gang med å gjøre jobben enda bedre for den store balsafåten. Trond, Jonas, Nazir og Mats er ikke bare flinke til å arbeide, de skaper også mye liv og røre rundt oss, også i fritiden. De har også gitt meg en pekepinn på hvor mye spansk jeg faktisk kan, som fire levende desimaler omkring nullpunktet. Etter en uke er de nesten i stand til å bestille mat på restaurant, og lærekurven er bratt for de ivrigste av dem. Selv med gode arbeidere er tiden knapp. Om få dager er stokkene på plass, og da må alle forberedelser være unnagjort for å utnytte byggetiden best mulig. I tillegg til å spleise tau har vi skaffet masteemner som vi har satt fast i en 14-meters dreiebenk på skipsverftet. Vi har handlet alt som trengs til byggingen som vi ikke fikk med oss fra Norge, bare stråmatter og vanntette kasser gjenstår av de mest vesentlige ingrediensene.1400 meter sisal til å surre flåten med


Ta turen til Lima og Miraflores

04.03.2006 @ 01:09

Miraflores er en behagelig bydel med alt du trenger i nærheten
Mange har spurt oss hvor de kan bo og hva de kan gjøre i Lima når de kommer for å besøke oss i april. Vi ber dem skrive hvor mye de vil bruke på hotell, og så sender vi dem til noen hoteller vi har testet i de mest turistvennlige bydelene. Derfra er det kort vei til gamlebyen med arkitekturen og alle museene. De mest vågale kan oppleve kysten og Lima fra luften, ved å ta et kurs i paragliding. 
De jordnære vil få en nesten like flott opplevelse ved å spasere kyststien langs klippekanten i Miraflores. Til dem som har mye penger anbefaler vi hoteller i øverste prisklasse i dette området, men de aller fleste europeere som besøker Lima velger de billige hotellene, og de er slett ikke verst. Jeg levde har selv greid meg bra tre uker i Peru med totalforbruk på under tusenlappen. Det er ikke hotellstandarden som avgjør om du får et fint opphold, men din lærelyst og din evne til å finne morsomme og interessante steder. Ønsker du velbehag og komfort, anbefaler vi et område i Miraflores som kalles Larcomar. 
Der kan du bo på hotell med super havutsikt for 250 dollar natta, spasere ned til de populære restaurantene på klippekanten, se på solnedgangen mens du nyter nasjonaldrinken Pisco. Eller du kan gå helt bananas og bo på Park hotell noen steinkast lengre unna, hvor du får alt et femstjernes hotell kan oppdrive av luksus. 

   
Derfra til La Punta hvor vi betaler 10 dollar for rommet på Sjøkrigsskolen må du reise 35 minutter nordover i taxi, noe som vil koste deg omtrent 40 kroner, avhengig av prutelysten. Noen av Tangaroas familiemedlemmer vil bo enda lengre sør enn Miraflores, i bydelen Barranco. Der vil de bo helt ute på klippene i en 100 år gammel villa, totalt skjermet fra byens larm og leven. Second Home Peru har vertene kalt villaen, og stedet er kjent for å huse bohemer og kunstinteresserte turister som gjerne tar livet med ro om dagene, for å løpe fra bar til bar om nettene. Bohemene må vike de tre siste ukene i april, for nordmennene okkuperer 4 av de 5 store rommene i villaen.

Kost og losji på Sjøkrigsskolen

01.03.2006 @ 23:01
Adgangskortet til byggeplassen
Jeg tenker på alle klisjeene fra filmer om militæret. Det er som jeg lever i en av filmene, som en ubetydelig bikarakter som betrakter det hele fra tilskuerplass. Seks om morgenen starter sangene, eller versene som gjentas om og om igjen, først befalet, så rekruttene. De løper noen runder rundt Sjøkrigsskolen hvor vi er innkvartert i gjesteblokka midt på den store, marmorerte plassen. Stive som pinner på rekke og rad følger de med på flaggheisingen, kun avbrutt av de sedvanlige armbøyningene og andre mer fantasifulle straffemetoder for ufullkommen ekserskis. Her skal vi bo i to måneder. Hver dag skal vi spise frokost til korpsmusikk og fanfarer, med ustikt til havna i Callao. Vi skal trene sammen, vaske klær, pusse tenner sammen og se film på fjernsyn, akkurat som i førstegangstjenesten. Mange av de jeg selv tjenestegjorde med for 15 år siden vil sikkert undre seg hvorfor nettopp 22 Higraff har valgt seg en reprise på denne tilværelsen frivillig. Svaret er at boforholdene er fullkommen teambygging før det vi skal ut på, og vi kunne ikke fått en mer tidsbesparende boplass i forhold til byggingen av flåten.  Sjøkrigsskolen på La Punta hvor vi bor


Denne uka er det viktig at vi snakker spansk

23.02.2006 @ 09:03
Vi fant saga som skal kløyve guarabordene
Vi fant saga som skal kløyve guarabordene.

I to taxier pløyer vi oss gjennom smog og trafikk på vei til nok et sagbruk.

Nå gjelder det å vite hvor vi skal skjære senkekjølene som snart kommer i en container fra Ecuador. Vi må spare tid, gjøre alt som vi ikke vil gjøre når stokkene er på plass. Saga vi trenger må kunne kløyve opp til 60 cm brede bord i verdens hardeste treslag, samtidig som bladtykkelsen ikke er for stor. Hver millimeter tykkelse tas med. Bjarne, Øyvin og Olav snakker samme språk om dagen.

Øyvin er ikke fornøyd med kvaliteten på tauet
 -Det eneste jeg er skuffet over er kvaliteten på tauene. Vi må ha hamp, ikke sisal! sukker Øyvin.

Den viktigste personen her i øyeblikket er Cecilie Wessel. Vi ble kjent med henne for halvannet år siden. Hun var soleklar ener da vi søkte etter bakkemannskap i TV2 Nettavisen, og dette er tredje gang hun er i Peru for Tangaroa. Den første var i november 2004, og oppvartningen vi opplever nå skyldes i hovedsak de kontaktene Cecilie har pleiet siden vårt første møte med admiralene.

   
Svett skjorte og sagflis er en dårlig kombinasjon, men Cecilie bryr seg ikke. Klikk på bildene for stor utgave.

Nå får vokabularet hennes kjørt seg. Taumester etter frokost, havnelager etter lunsj og rett derfra til importmøter med skipsverftet og videre til sagbruk i motsatt ende av millionbyen. Cecilie introduserer oss for et titalls personer vi skal forholde oss til etter at hun har dratt. Hun sørger for at de vet nøyaktig hva vi trenger, og forteller oss når vi kan hente varene. Vurderer å friske opp spansken med et lynkurs til uka. Da har vi ikke tolk lenger.

Torgeir


hits