60 døgn på havet

28.06.2006 @ 08:36
Etter 60 dager
Nå er det omtrent 500 sjømil til Raroia. Hvis vårt møte med varm sand blir som vi har planlagt, skal vi kunne reise videre til hvilken som helst destinasjon i Fransk Polynesia. Under norsk flagg ønsker vi å videreføre en ekspedisjonskultur hvor ubegrenset aksjonsradius er del av essensen. Tahiti er fremdeles det endelige målet, men Tangaroa og våre hjelpere på øyene kan ha en overraskelse på lur før Papeete!

I løpet av noen dager med stille vann har vi undersøkt balsastokkene som bærer det vesle samfunnet vårt.  Samarbeidet med de ecuadorianske forstmennene i selskapet Alcan Baltek må kalles en suksess. Stokkene flyter bare et par tommer lavere enn ved avreise. Under flåten er stokkene overgrodd av alger og skjell.

Flåtekonstruksjonen består av flere hundre knuter. Tauet er av naturfiber som kalles sisal. Takket være stor hjelp fra det peruanske sjøforsvaret har vi trolig laget den tryggeste flåten i verden. Hver eneste knute som binder sammen hovedstokkene og tverrstokkene er et resultat av nøysom planlegging (Lille Tangaroa) og tidkrevende samarbeid mellom flere knuteeksperter, karer som jobber med ansvaret for tauverket i de peruanske krigsskipene. Også hytta av bambus er laget for å tåle storm og store bølger. Selv etter en god porsjon kuling er alle knuter stramme. Både flåten og hytta er fremdeles som ny, men vi sover søtt til alle lydene fra tau som beveges rundt treverket av kjempekreftene i havet. Fremdeles gjenstår en del arbeid før vi kan levere den endelige rapporten om seilinga, og om de meget fordelaktige egenskapene til seilene som er levert av den vesle familiebedriften Seglloftet på Jøa.

Erfaringen så langt tilsier at denne type fartøy kan seiles trygt blant Tuamoto-revene. Men den første landingen vil bli den store testen. Vil den bli så dramatisk som enkelte frykter? Det avhenger av værforhold, vårt lagarbeid og de kunnskapene vi har tilegnet oss innen flåtemanøvrering. Tangaroa har vist seg kapabel for oppgaven. Men vi husker Kon-Tiki, og vi påminnes ofte, sist i den gode biografien til Ragnar Kvam, hvordan flåten drev mot de skumle revene på værsiden av Takume og Raroia, en nitti kilometer bred barriere som nesten ikke kan unngås hvis du først kommer skjevt inn.

Etter to måneder på havet er vi fremdeles venner. Faktisk er vi bedre venner nå enn da vi utmattet padlet oss ut havna i Callao. Her kan vi diskutere ulike temaer grundig, og ta oss tid til å høre alle argumentene til de andre. I Callao var det fryktelig travelt den siste måneden. Fikk ikke snakket ut. Og måneden før var lunta enda kortere, vi var stressa av den innviklede logistikken, det føltes som en trefrontskrig hvor alle frontene måtte overvinnes innen et gitt tidspunkt. Flåten er velegnet som utgangspunkt for samfunnsbygging: Alle medlemmene av dette minisamfunnet har utviklet reglene, og reglene er til for vår trygghet og alles ve og vel.

I dag har vi vært 60 døgn på havet. ”Nok en dag på kontoret”, sies det når vi treffes om morgenen, gjerne før et bad i verdens største svømmebasseng. Der ser vi masse fisker som har bestemt seg for å følge oss helt fram til Polynesia, og vi observerer flere krabber, inkludert vår kjære Johannes den 2dre. Men vi har bare sett fire haier, tre av dem siste uka. På den andre siden av flåten, over oss, besøkes vi av fugler hver eneste dag. Vi er ekstremt privilegerte som får oppleve denne nærkontakten med havet. Vår værhane og forskningsassistent, Øyvin, samler vannprøver på molekylnivå som oppbevares i semipermeable membraner. Foruten den mulige molekylære forurensingen som kan oppdages i laboratoriene i Bergen (flere universiteter vil analysere prøvene) er sjøen tilsynelatende ren og klar på disse mest isolerte kanter av Stillehavet.

Akkurat nå skinner sola, og vi gjør tre knop. Roberto og Bjarne tilbereder en tikilos dolfin (dorado). Øyvin tar ut prøver fra magen på fisken. Anders, som fremdeles sliter mentalt (nederlaget mot Tyskland i fotball-VM), snakker i telefonen med vår filmprodusent i Videomaker. Olav sover, for han har nettopp avslutta nattevakta si. Vi har mottatt gode nyheter fra våre hjelpsomme kontakter på Raroia og Tahiti, noe vi sil si mer om senere. Men nå: Takk til dere som har fulgt oss via nettsiden.

 

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/1539898
hits