Første kontakt med skip

26.05.2006 @ 12:04
Proviant.JPG
Onsdag 24.05.06


Jeg ligger på framdekket fordypet i en bok om Moche-kulturen i Nord-Peru, leser om balsaflåter og sivbåter fra 500-tallet, mens jeg lytter til en låt av Cat Stevens og nynner med: ”I am on my way, I know I am, somewere not so far from here...”. Det passet å ta en titt på horisonten, skue litt på det tilsynelatende endeløse havet. Der ser jeg et rødt skip i full fart mot oss på babord side. Skip?!

Sa ikke Bjarne noe i morges om at vi er i skipsleia? Jeg løp bak til vår søramerikanske styrvakt som jeg fant på styrbord side ved kassen med alt fiskeutstyret, skuende mot sola i nordvest på styrbord side. – Roberto, skip! Fram med kikkerter og VHF. Inne i hytta blir det liv. Bjarne kaller opp skipet på radioen. Selv kan jeg nesten kjenne smaken av kald øl i kjeften, tørsten stiger når skipet signaliserer med lydhornet. Signalet betyr ”jeg går rett fram”, og for meg betyr det skuffelse. Men minst like letta over at sikkerhetsutstyret vårt fungerer. Hollenderen som er vakthavende på brua sier han fikk de automatiske signalene fra oss, men at han lurte fælt på hva slags fartøy som gikk så sakte. Da han så oss tenkte han umiddelbart på Kon-Tiki. Vi kommer med containere fra New Zealand, sier han. AIS-anlegget vårt fra Jotron sier oss at skipet skal være i Panama om fire dager klokka to på formiddagen. – Vi har mat og drikke nok for hundre dager, sier Bjarne i radioen. Balsaflåten og containerskipet ønsker hverandre god tur videre. De er framme om fire dager med sine 20 knop i havet. Vi har møtt et skip. En annen verden.

Torsdag 25.05.06

Så skjer virkeliggjøringen av det reneste eventyret i dag. En 60 meter lang seilskute kommer rett mot oss. De snakker med oss på radioen, og kapteinene blir enige om å møtes. De kommer fra Tahiti og skal til Galapagos, og på det fjonge antrekket til matrosene kan vi se at livet er lett og anstendig ombord. Det er regattaskonnert i plast med alt som tenkes kan ombord. De sklir forbi oss i 10 knops fart, vi vinker og hoier til hverandre, de spør om det er noe vi trenger. Bjarne svarer etter sterke oppfordringer fra meg og Olav – jo, vi kunne ha behov for litt kaffe, ja, og litt øl. Vi ser at det blir hektisk ombord. De leter fram saker og ting fra flere forskjellige steder på skuta, og putter det i en eske. En kran heiser ned en gummibåt med 90 hesters motor, og en gruppe på seks, syv av matrosene kommer mot oss. Med seg har de sjokoladeiskrem, kalde øl, kaffe og sjokolade. Gjett om det blir festlig ombord i Tangaroa. Vi utveksler erfaringer om seilingen så langt, gjensidig imponerte over hverandres farkoster. Etter et kvarter må de tilbake til skonnerten, vi vinker farvel og lover å sende e-post til hverandre.
Iskrem.JPG



Etterpå blir vi sittende på akterdekket og prate om opplevelsen. Vi er enige om at vi aldri  før har smakt en så god øl. Når sjokoladeisen serveres blir det helt ekstase. Mmmmm...

Dagens opplevelse kan vi leve lenge på.

Torgeir

Kommentarer:
Postet av: Hans Kr.

Jeg lurer fremdeles på hvordan det er med de kassene som skulle være vanntette.Fungerer de, eller ikke?Spurte om det før dere la til havs, men har ikke funnet noe svar.Jeg sjønte at det ikke ble levert det dere var forespeilet.

26.05.2006 @ 18:28
URL: http://magnor.nettblogg.no

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/1350996
hits