Haibesøk under vintersolverv

25.06.2006 @ 09:49
hai1
Denne helga skulle handle om sola. Men igjen stjal fiskene showet.
Vi satt på akterdekket og nøt varmen fra bålet som var festet til flåten med et tau. En syltynn bris fraktet røyken mot oss fra den brennende miniflåten. Jeg tror vi alle nøt lukta og litt tørr luft for en stakkars stund.

– Smoke on the water, sang vi i kor. Magene våre var fulle av kjøttkaker og fløtegratinerte poteter fra tidligere på dagen, men likevel la vi ned stridsrasjoner med brukbar appetitt.

Arbeidet med å få i stand det flytende bålet hadde tatt mesteparten av dagen (for håndverkerne ombord), og da vi endelig var klare til å sjøsette vårt beskjedne svar på Tigris, var sola allerede gått ned. Like etter sjøsettingen tente vi på totoraflåten, uten noen mer ideologisk begrunnelse enn å markere St. Hans. Vi hadde ikke nytt synet av flammene lenge da Øyvin fikk øye på en hai i lyset fra hodelykta si. Det varte noen sekunder før noen reagerte. Kanskje fordi kombinasjonen av hai og St. Hans-bål ikke er vanlig nok til å være en innlært del vårt handlingsmønster.

To og en halv, minst, hører jeg noen rope. Jeg fomler i snekkerlommene etter det hendige Canon-kameraet som jeg alltid har på meg, men nei, selvsagt ligger det inne i hytta. Der inne oppdager jeg til min ergrelse at minnekortet omsider er fullt, og mens jeg sier noen vakre nordnorske dikt til meg selv, hører jeg voldsom plasking fra sjøen, og de andre rope og hoie på akterdekket. Jeg forstår da at haien har gått løs på skrotten av dolfinen som jeg fisket dagen i forveien.

Olav hadde hengt ut hodet og halve fisken etter at Bjarne hadde skåret nok fileter til middag. Skrotten var delvis gått i oppløsning da haien fikk teften av den et sted langt borte. Eller kanskje var det bålet som tiltrakk den? I alle fall angrep den tre ganger, og alle gangene satte den tennene i maten og ristet kraftig, før den rullet over med kvitbuken i været og smøg seg så nære endeveden på balsastokkene at vi kunne berøre ryggfinna på den. Vi spør Andreas i WWF-Norge: Hva slags hai er dette? Den mette fisken forlot arenaen, og som ingenting var hendt, satte vi oss ned og fullførte måltidet. Akk ja, var det en som sa, - ikke som hjemme nei, ikke som hjemme.

Ute på Stillehavet feirer vi sola. Men her er det mørkeste vinteren (vi målte 29 grader i dag, og sola gikk ned kvart over seks). Vi feirer at det går mot lysere tider, akkurat som vintersolverv. Seilene henger som gardiner igjen. Sjøen er som Mjøsa i godvær. Vi bruker tiden til å studere livet i havet på nært hold, så tett innpå at Roberto fanget en liten fisk med Hawaii-slynge. Ingen av oss stresser med å komme fram til revene. Ingen av oss er plaget av øyeblikkets tyranni, for å bruke Thomas Hylland-Eriksens utrykk. Ikke her på flåten.
  

Kommentarer:
Postet av: Elleville Presseløs

Hei! En poetisk dagsrapport fortjener dette lille diktet av Harald Sverdrup: FLYVEFISK ! Her kan tegneren En flyvefisk i flukt! ! på flåten Et fattig solsekund ! illustrere med en vinget lek av lys ! en flyvefisk før havet lærer deg sin tukt mot haiens månemunn -Ha en fortsatt fin tur!

26.06.2006 @ 23:03
Postet av: Som ovenfor!

OBS! Diktrot! Alt etter utropstegnene skal stå helt til høyre som egen setning! Tilhører ikke Sverdrups dikt!Helst burde jeg hatt blå bunn under både teksten og kommende illustrasjon - så mal i vei! Hilsen en velmenende tante fra Lillestrøm

26.06.2006 @ 23:11

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/1520973
hits