tangaroa

I dag er det absolutt vindstille for første gang siden seilasen startet for 51 dager siden. Vi kaster de få klærne vi har på oss, stuper fra flåtekanten og legger på svøm i det store havet. Merker at kondisjonen ikke er som den skal når jeg hiver etter pusten etter 200 meters svømming.

Med øynene åpne under vann ser jeg dolfinene svømme i formasjon under meg. Og jeg behøver ikke være redd for å bli fraseilt. Jeg må faktisk snu og svømme tilbake til flåten. Der sitter Anders og såper seg inn, mens Olav svømmer under flåten med undervannskamera. På dekk stusser Roberto skjegget.

Bjarne sover, og Øyvin leser.

Seilene henger omtrent som klesvasken, det finnes ikke bevegelse i lufta. Sjøen er ikke blikkstille, men sammenlignet forholdene under kulingene vi har hatt er det som å gå på fast grunn. Merker knapt at flåten gynger.

En dag som dette er helt herlig, men en uke vil nok tære på tålmodigheten vår. Håper på mer vind snart. Uten vind følger vi havstrømmen, som nå vil ha oss litt for mye rett sør.