Trøbbel på reisebyrået

20.02.2006 @ 09:56
Langsomt går det opp for meg at jeg ikke har drukket vann i dag
Langsomt går det opp for meg at jeg ikke har drukket vann i dag.

Den hyggelige dama på reisebyrået ser opp fra datamaskinen. – Seriøst, hvis du skal til Peru må du ha en returbillett! Jeg forklarer henne nok en gang at jeg skal seile ut av landet på en balsaflåte. Hun beklager oppgitt, sier det er en dum regel, spesielt nå som alle reiser med buss til Bolivia eller Chile. Hun tar seg tid, snakker langsomt, og spør igjen om jeg har en returbillett hjem til det landet jeg kommer fra. De andre ansatte lytter, tar en pause i tastingen. Ja, sier jeg, fra Tahiti. Jeg skal reise på en balsaflåte til Tahiti, det er sant!

Anders forsøker seg med personnummer, mens hun egenlig vil ha passnummer
Anders forsøker seg med personnummer, mens hun egenlig vil ha passnummer

To dager etter er vi tilbake alle tre, etter å ha snakket med den peruanske konsulen og fått lovnader om følgebrev. Men også denne gangen tilbringer vi lang tid i stolene. Av og til reiser Olav eller Anders seg for å gi noen flere opplysninger om seg selv. Olav har glemt passet, spør om dykkersertifikatet holder. Nei, sier den slitne kvinnen bak disken. Jeg ser på klokken, ser rundt meg at vi er de eneste kundene. Telefonene kimer. Det spraker fra maskinene som lager utskrifter. Ute hører vi den kjente melodien fra en bilalarm som aldri skulle vært introdusert i Latin-Amerika. Personalet i reisebyrået arbeider uaffektert med ansiktet vendt mot datamaskinene. En halvtime passerer og endelig kommer høydepunktet da jeg skal signere etter at de har dratt Tangaroa-kortet. Jeg signerer på feil sted. Prosedyren gjentas. Anders sover. Når vi endelig skal dra, med enveisbilletter til Peru i lomma, er klokken nesten fem, strupen knusktørr, og det kjennes som hjertet banker inni skallen. Snart er operasjon Ecuador historie.

 
Fra venstre:
Olav blir intervjuet av landets største avis mens han venter.
Hun ringer den peruanske konsulen igjen, for å være på den sikre siden.
Bare litt til nå
Gaten Junin hvor vi tråkker hver eneste dag.
Klikk på bildene for å se dem i stor størrelse.


Torgeir

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/784974
hits