Tidenes 17-mai-feiring

18.05.2006 @ 11:58
17Maj.JPG
- Vi kunne ikke fått en bedre 17-mai!

Det er mannskapet på Tangaroa enige om etter å ha opplevd nasjonaldagen på en balsaflåte ute på Stillehavet. Dagen startet med flaggheising klokka 8 om morgenen. Frokost var risengrøt og nybakt brød. Selve festen startet da dagens fangst ble servet til middag: nyfanget Kongemakrell.

Været var perfekt for tradisjonell feiring til sjøs. Sol fra klar himmel og nesten ingen sjø. Også svensken og peruaneren var fornøyd med feiringa.


– Fan,.. detta ær ju bættre æn midsommar....

I Sverige feirer de midtsommer tre dager, det er årets høydepunkt ved siden av julefeiringa. Men ingenting slår opplevelsen av å være alene på en flåte, med 360 grader havutsikt, masse fugler og fisk rundt flåten, og solnedgangen i vest. Og meget gode venner rundt bordet.

Torgeir

Noen tanker fra flåten på nasjonaldagen

I skrivende stund sitter jeg nettopp på balsaflåten ute på Stillehavet. Det  er snart tre uker siden vi så folk vinke farvel i Callao, og vi har lagt bak oss mer enn tusen sjømil. Livet ombord er ganske annerledes en hva vi opplevde i Lima. Fritiden ombord gikk i starten med til å finpusse på flåten for å gjøre de daglige gjøremålene mer lettvinte. Lasten er sortert slik at vi vet hvor vi har blant annet kjøttkakene og de fløtegratinerte potetene. De 22 spesiallagede kassene ombord er ikke bare til proviant, men rommer også utstyr til dykking, fiske og havforskning. Ett og et halvt tonn er lagt ned mellom hovedstokker og bambusdekk, deriblant hundre liter Farris. Vannet fra Larvik skal vi drikke på nasjonaldagen. Og middagen: Kjøttkaker og fløtegratinerte poteter.


Vår oppgave er ikke å finne ut hva indianerne spiste, og hvordan de overlevde havseilaser, men hvordan de seilte de beste flåtene sine. 11 balsatokker på opp til 17 meter er surret sammen med tverrstokker og 800 meter sisalhamp. Det knirker og knaker når kreftene i havet og vinden slippes løs på konstruksjonen, men farkosten holder stand og flyter høyt. Mye av tiden går med til å heve og senke de fire meter lange fjølene i heltre som står loddrette mellom balsastokkene, rektangulære bord som utgjør flåtens kjøl. I starten måtte vi justere på alle de ni styrebordene, men nå er flåten så balansert at vi vanligvis bare bruker ett av dem til å endre flåtens kurs. Den mer enn tusen år gamle teknikken er unik, og stammer fra kysten av det som i dag er Ecuador og Peru, fra tiden før inkaene fikk kontroll over kystfolket på 1400-tallet. De gamle kystindianerne kunne mye, og jeg har de siste ti årene sett og lest en del om dette.

Tangaroa-ekspedisjonen handler om å oppdage fortidens eventyr og livet i havet på nytt – på en måte som vekker interesse hos unge og gamle.

Og så opplever vi litt på veien. Det enorme havet. Selvlysende skumtopper bak flåten om natta. Flygefisk og blekksprut på dekk. Et titalls doradofisk som plasker i havflaten med flygefisk i kjeften. Noen av dem har vi greid å hale inn med fiskestang. Vi befinner oss på et flytende rev i en kokende fiskesuppe, midt ute i havets svar på Sahara. Stokkene tiltrekker seg all slags liv som finner skygge og næring under flåten. Vi har fisk rundt oss hele tiden som følger oss dit vi skal, åtte tusen kilometer over Stillehavet til Tahiti. Som kjent kom Kon-Tiki dit i 1947, men den kom som vrak etter en slepebåt, fordi den krasjet stygt på revet Raroia noen hundre sjømil øst for den store vulkanøya. Tangaroa-flåten skal styres inn på lesiden av revet, og videre mellom flere farlige rev, helt fram til Tahiti.

Historien ender ikke der. Av alle Thor Heyerdahls ekspedisjoner og utgravninger var kanskje Kon-Tiki den viktigste bragden. Han fikk millioner av mennesker til å se på verdenshavene med nye øyne, og dreide arkeologien og antropologien mot havet. Før den verdensberømte flåteferden gjorde vitenskapsmennene bare eksperimenter med steinøkser og andre landlige redskaper. Inspirert av pioneren er forhistoriens kanoer, sivbåter og vikingskip testet under ekstreme betingelser, de ulike flaggskipene har blitt revitalisert, noe som har betydd mye for folkegruppene som sto bak dem. Tangaroa er balsaflåtens flaggskip, en kopi av hva vi tror representerte de beste balsaflåtene i førhistorisk tid.

Vi har allerede opplevd de positive følelsene Tangaroa har skapt hos ecuadorianere og peruanere. Kanskje følelsene kan sammenlignes med dem vi opplever når vi feirer 17-mai hjemme i Norge? Mannskapet på Tangaroa-flåten gratulerer med dette alle der hjemme med dagen.

Torgeir

Kommentarer:
Postet av: tangaroos

Soy la hermana negra del chino-peruano y quiero decirles que en Lima familiares y amigos de Roberto seguimos su travesía con atención, admiración y cariño. Entre ellos, una abuela de 97 años, cuyo espíritu es tan indoblegable como su nombre (Zoila Esperanza) y que ahora incluye al Tangaroa en sus rezos diarios. Como yo no creo en dioses ni santos, ni siquiera en cábalas ni telepatías, recurro al valor de las palabras para acompañarlos. Y también para agradecerles por enseñarles a mis hijos algo en lo que (eso sí) creo: la fuerza de los sueños.

18.05.2006 @ 17:19
Postet av: Tangaroa: la fuerza de los sueños

A soñar en grande pues Roberto, estamos contigo y seguimos a la Tangaroa. Saludos a tus compañeros de viajes. Buenos vientos.Fondo Mivivienda-Operaciones

19.05.2006 @ 00:24
Postet av:

Olav recibe mis saludos de Daniel FLORES y toda mi familia que todo sea felicidad cuidenseChau

20.05.2006 @ 22:44
URL: http://www.dfloresv@sima.com.pe

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/1302022
hits