tangaroa

Ti over sju om kvelden satt jeg med datamaskinen på fanget i senga, skrev setningen: "I dag har det ikke hendt stort annet enn at Olav mistet trusene sine under skyllinga...". Utenfor inngangen hører jeg spetakkelet fra fiskesnella, en fisk har bitt på kroken og drar ut snøret i et forrykende tempo, selv med nesten full brems på snella. Jeg slenger på redningsvest og hodelykt, redd for at fisken skal dra hele stanga på havet. Heldigvis griper Roberto tak i stanga som står tredd i et bambusrør som er forankret til balsastokkene. Jeg sliter med fisken en time og fem minutter, under fullmåne og stjernehimmel. Da er den merkbart sliten. Bjarne griper selve snøret og drar inn, mens jeg sveiver. Først kommer delen av bruket som kalles "Birdie", en flytende sak som spreller i vannet når vi dorger, og tiltrekker seg storfiskens oppmerksomhet. Noen meter bak birdien er selve kroken, en selvlysende gummiblekksprut med en kraftig Mustad-krok.

Olav tar birdien på land, venter på at Bjarne skal dra inn mer snøre, gjør seg klar med "høtten" - og smokk! Fulltreffer. Olav venter på en bølge, og drar fisken inn på bambusdekket bak hytta. Foran oss ligger den feite muskelbunten og spreller som besatt, det må to mann til for å holde den nede.

Vi har fanget en gulfinnet tunfisk på minst 20 kilo! - Frokost, lunsj og middag, sier Olav. Takker vår fiskeekspert Geir Sivertzen for tipset vi mottok i går. Agnet etter hans oppskrift klokka ti i formiddag, og dro inn storfangsten ti timer senere. Gulfinna tunfisk er en overflatefisk som finnes fra Californiakysten i nord til Chile i sør. Nå vet vi at den går temmelig langt til havs.