Heyerdahls forskning er undervurdert

23.03.2007 @ 13:36

image414
Osebergskipet graves frem i 1904. Funn gjort sammen med skipet kan tyde på at Heyerdahls teorier stemmer (foto: NTB/SCANPIX)

Heyerdahls "mysterier" er igjen aktuelle. Mens han ble sablet ned av andre forskere helt til sin død, ser vi denne uka at historien må skrives om i hans favør.

At han var ledende på Påskeøya-forskning visste jeg. Men at Odin-teorien vekkes til live er oppsiktsvekkende. Jeg sikter til DNA-analyser av blodprøver av befolkningen på Påskeøya og DNA-profil fra hodeskaller fra Oseberghaugen.
 

Denne gangen mener jeg forskerne bør bruke Heyerdahl som kilde. Heyerdahls vitenskapelige byggverk er som en underjordisk pyramide. Det blir større og større dess dypere du graver. Men hans viktigste vitenskapelige arbeider er også like usynlig som den underjordiske pyramide ? fordi han ble tiet ihjel!

2 poeng til Heyerdahl på en uke:

  • For Odin-teorien ble han ikke bare belønnet med stillhet. Han ble nærmest kalt for en løgner i direktesendt norsk TV. Heyerdahl brukte Ynglinge-sagaen og det Snorre skrev om Odin til å vise en mulig "gudevandring" nordover fra et område ved Kaukasus.

    Nå viser analyser av kraniefunn fra Oseberghaugen at Odin-teorien ikke var så hårreisende, selv om den kanskje hadde sine svakheter. Osebergskipet ble gravd frem i 1904. Da fant de i tillegg til skipet også skjelettene av to kvinner. Skjelettene ble lagt tilbake i graven. Noen små benfragmenter ble tatt vare på ved anatomisk institutt i Oslo.

    I følge NRK Østafjells vurderes det nå om Oseberghaugen skal åpnes på ny, for å ta DNA-analyser av begge de to gravlagte kvinnene. Dette fordi en DNA-profil er gjenskapt av de mer enn 1000 år gamle bitene - og profilen peker omtrent samme retning som Heyerdahl gjorde, mot strøkene omkring Iran og Tyrkia. Daglig leder ved Midgard Historisk Senter i Horten, Terje Gansum, har grunn til å være begeistret. Han sier at kvinnene fra Oseberghaugen levde fra midten av 700-tallet og inn på 800-tallet. De døde omtrent samtidig.

  • På andre siden av kloden har norske forskere gjort like spennende analyser om Påskeøya. Midt på 1990-tallet la professor Erika Hagelberg fram mitokondrie DNA-analyser som konkluderte med at hun ikke kunne støtte Heyerdahls teori om innvadring til øya fra Sør-Amerika. Hun arbeidet da ved Universitetet i Cambridge og hadde utviklet en metode som gjorde det mulig å trekke ut DNA-materiale fra gamle knokler. Analyser av knokler som Thor Heyerdahl hadde samlet inn på Påskeøya, viste at genmaterialet stammet fra Polynesia.


    Thor Heyerdahl arbeider med boken om Påskeøya i 1957. Bildet til høyre er av den britiske forskeren Erika Hagelberg. Foto: Scanpix

    Nye DNA-analyser av blodprøver av befolkningen på Påskeøya viser at Thor Heyerdahl likevel kan ha hatt litt rett.  I følge Forskning.no er det funnet gener blant befolkningen på Påskeøya som høyst sannsynlig stammer fra søramerikanske indianere. Disse genene kom til øya før 1816, men ytterligere tidfesting er ikke mulig. Hvis jeg legger til at Jacob Roggeveen oppdaget øya som første europeer i 1722, så blir spørsmålet enkelt: Kan DNA'et stamme fra søramerikanere som har reist til øya mellom 1722 og 1822? Hvis ikke får Heyerdahl langt på vei rett.

Heyerdahl mente kjempestatuene på Påskeøya, forekomsten av søtpoteter, flaskegresskar og kulturelle likhetstrekk beviste at øya først var befolket fra Sør-Amerika. Gjennom Kon-Tiki-ferden viste han også at det var mulig å tilbakelegge så lange avstander på flåter. Likevel har det blant forskerne vært bred enighet om at Påskeøya først ble befolket av polynesere fra de vestlige deler av Stillehavet for 1000 til 1200 år siden, og ikke fra Amerika.
 

Den siste ukas funn trenger ikke bety at Heyerdahl hadde rett. Men nyhetene forklarer kanskje hvorfor jeg mener Tangaroa- eksperimentet også bør være en hyllest til Thor Heyerdahl. Han var en antropolog som jobbet med en enorm tidsskala over kollossale distanser, og han investerte ufattelig mye mer krefter, vågemot og penger enn noen antropolog før han.

Likevel ble han på usaklig grunnlag angrepet av vitenskapsfolk gjennom hele sin karriere. Jeg har aldri vært i tvil om at man må se på Heyerdahl som en vitenskapsmann i en helt spesiell klasse; de få som har kapasitet til å favne over hele verden og flere tidsaldere som sitt arbeidsfelt.


Torgeir Sæverud Higraff


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/4987586
hits