Mot kanten av tidsstupet

10.03.2006 @ 09:23
Intet tydet på at de skulle starte jobben i dag
Vi har hørt den før. Halv åtte skal tømmerbilene og kranbilen være på plass ved depotet. 4 timer senere ser tidsskjemaet vårt verre ut enn noensinne. Containeren som skal fraktes på båt må kjøres fra depotet senest klokka seks. Og tømmerbilene har vi ventet på i tre uker. Bilene dukker ikke opp, og sjefen for firmaet svarer ikke telefonen. Containeren ankommer ved tolvtiden, den som skal fylles med tverrstokker, senkekjøler og bambus. Jeg henger på fabrikksjefen som en klegg. Likevel nekter han å laste containeren. For risikabelt, sier han. Tverrstokkene må over hovedstokkene med håndmakt, ettersom de ligger  utenfor rekkevidde for kranbilen. Klokker blir to. Jeg mister besinnelsen med vilje. Hever stemmen som kompensasjon for manglende vokabular. Ti minutter senere er fabrikksjefen enig i at vi ikke rekker å laste containeren før tidsfristen, hvis vi skal vente på tømmerbilene. Han er også enig i at hans sjef trolig vil gjøre unntak fra reglene om å ikke bruke håndmakt på tømmerstokker, i dette spesielle tilfellet. Sjefen hans er Derek som vi bodde hos i seks uker. Med ti mann og en ivrig fotograf går jeg til verket klokka to, fire timer før containeren må av sted. Jeg betrakter de store tverrstokkene. Hvordan få dem over hovedstokkene uten kran? Før tanken ble til handling svevde en av stokkene, akkompagnert av muntre brøl: Vamos! Vamos! For Tangaroa!

   
Klokka tolv var krana på plass, men ingen container. Halv to kom containeren, men sjåføren ble bedt om å vente. Klokka to fikk jeg ti mann til å laste den. Klikk på bildene for å se dem i stor størrelse.

Utrolig hvordan noen karer med spett opphever tyngdekraften. Stokkene løftes opp på hovedstokkene, legges i vippestilling, og snus som en klokkeviser. Sammen skyver vi den innen rekkevidde for kranbilen.

Da den femte stokken er på plass i containeren, merker jeg at tempoet reduseres betraktelig. Den sjette og tyngste stokken ligger på bakken en halvtime uten å rikkes. Jeg iverksetter tre sporadiske tiltak, vet ikke hvilket som gjorde susen, men de funket. Først fyller jeg karene med kaldt vann, så arrangerer jeg gruppebilde, etterfulgt av lovnader om tips fra Tangaroa hvis vi greier jobben innen tidsfristen løper ut klokka seks. I løpet av en time laster vi fire tverrstokker, 12 blytunge senkekjøler, 30 rektangulære balsafjøler og 600 meter bambus. Glemmer aldri styrtregnet og tordenbraket hvert femte minutt. Heller ikke energien som karene ofret for at vi skulle rekke kveldens lasting på båt. De ler og roper og skriker til hverandre: Rapido! Fortere! For Tangaroa! Blod, svette renner med vannet fra kløvde bambus til forveksling lik takrenner. Hundre bambus dras i gjørma fra depotet til porten hvor bilen med containeren venter. Formannen står under tak og roper: 5 minutter igjen! Snart mat!

 
Jeg oppdager at jeg ikke har spist siden frokost for 12 timer siden. Det er som en plakat henger foran øynene mine, med blokkbokstavene HUSK HVA SOM SKJER HVIS VI IKKE REKKER FRISTEN!

Da er det en uke til neste båt. Tenker på hva en uke betyr for prosjektet. Drar fire nye bambus i plaskregnet, merker svien fra enda en finger med sår. Nøyaktig 18.00 lukkes containeren. Jeg behøver ikke be to ganger om et gruppebilde. Alle stormer til og gir amatørfotografen et seiersbrøl, etterfulgt av et titalls håndtrykk. TANGAROA!

Jippi! Containeren ferdig pakket i siste liten!
Ikke siden fløtingens siste kveld har jeg vært mer gjennomvåt, svett, sulten og lykkelig. Vi gjorde alt vi kunne i dag. Tømmerbilene dukket aldri opp, og sjefen svarte aldri telefonen. Olav, Anders og jeg har opplevd det før. Morgendagen vil avgjøre om Tangaroa blir ytterligere tre døgn forsinket inn i startgropa. Det ser stygt ut, men det skal gå...

Torgeir

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/894215
hits