tangaroa

Med vind og strøm i hekken får styrvakta unnagjort de daglige gjøremålene. Guarabordene bak er nede, og dem foran står på øverste trinn. Da går vi dit strøm og vin tar oss, og nå er den retninga gunstig.

Siden vi forlot Lima har vi merket at havstrøm og vinder har endret seg. Endringene har vært mer brå en gradvise, noe som gjør at seilingen kan deles i tre faser. I den første hadde vi den sterke, nordgående Humboltstrømmen. Da var fargen på den kalde sjøen grønlig under sola. Etter seks eller syv dager kom vi til et slags sporskifte hvor vi passerte en kilometer bred elv av søppel. Det alarmerende søppelbeltet besto av noe som må være flere tusen tonn plast og annet skrot som flyter i overflaten uten å gå i oppløsning.

Like brått som flåten kom inn i dette sølet var vi inne i en ny og varmere strøm, denne gangen med nordvestlig retning. Søpla var trolig oppsamlet i en slags evje mellom to ulike strømmer.

Til tross for at strøm og vind ville ha oss nordover, greide vi å seile mot vest og sørvest, noe som ga oss de første hint om flåtens sjøegenskaper. Nå som vi har passert halvgått løp, omtrent rett nord for Påskeøya, merker vi at strømmen igjen er annerledes. Både vind og havstrøm vil ha oss rett vest, noe som byr på mer behagelige bevegelser ombord for landkrabbene blant mannskapet, og ikke minst mer fart. Tre knop var for en uke siden humpete seiling med bølger som truet med å komme inn i hytta, både nedenfra og fra babord side, til bekymring for fotograf Anders som har lovet å komme hjem med noe av utstyret sitt intakt. Nå gjør vi samme fart uten fare for å søle kaffe på den smale veien fra framdekket til akterdekket, og vi kan med rak rygg stå av en kuling, uten å reve mye seil.