500 nautiske mil unnagjort

09.05.2006 @ 11:15
AndersCooking.JPG
I går, den tiende dagen til sjøs passerte vi 500 nautiske mil. Etter mye prøving og feiling de første dagene har vi fått kostbar erfaring i seile balsaflåte. Nå lystrer flåten våre ønsker om kurs og fart. I starten slet noen ganger med å forstå flåtens bevegelser. Vi fikk også brudd på guarabord under flåten, og bruddene kom på bord som lå meget dypt i vannet langt framme. Bruddene fikset vi ganske enkelt ved å kappe de noe overdimensjonerte, brekte bordene, slik at vi fremdeles har tre reservebord. Hele tiden forandrer vi kjølens flate under det forhistoriske fartøyet, for å oppnå den optimale balanse og raskest mulig havseiling.

Den problemfrie seilasen de siste dagene har gitt oss mye ro og tid til refleksjon. Om natta deler vi styrvakta, og når vi sitter ved kompasset og skuer ut mot morilden som omkranser flåten som en glorie, hender det vi takker hverandre. Vi er så glade for at vi får oppleve havet fra dette enestående perspektivet, og for alle de fantastiske opplevelsene og inntrykkene som gjør dagene korte. En av de tingene vi har lært er at uten sidemannens innsats ville ekspedisjonen ikke vært mulig.


Vi hadde en stri tørn med å bygge verdens beste balsaflåte. Målsettinga er at seilinga vår står i stil med flåtens egenskaper. Og målet er en mest mulig fullkommen seilas mellom øyer og rev i vanskelig farvann. Enda viktigere er kanskje alt vi erfarer, og lærdommen at alt henger sammen. Selvlysende skumtopper om natten. Svermer av flygefisk om morgenen. Larver som blir til skjell på stokkene, mens de reiser gratis til korallene på den andre siden. Store doradofisk som hele dagen svømmer og spretter i sirkler rundt flåten og byr oss opp til lek, for senere på kvelden nærmest skjenke en av sine velsmakende brødre til vårt middagsbord. Ikke rart vi jubler.

Nå i mai har jeg jobbet 4 år med å få til dette. Vi går ihuga og vitenskapelig til verks i vår streben etter å nå våre mål, men vi glemmer ikke at vi har nådd det viktigste av dem. Flåten er på vannet. Olav H. Hauge har skrevet et dikt jeg nylig fikk tilsendt av kona. Det heter ”Mange års røynsle med pil og boge” og kan trygt deles med folk som lurer på hvordan vi har det ute på Stillehavet.

Det er den svarte prikken midt i skiva
du skal råka
nett den, der skal pili stå og dirra.

Du er nær, nærare –
nei, ikkje nær nok.

Og du lyt gå og plukka upp pilene,
gå attende, prøva på nytt.

Den svarte prikken tergar deg.
Til du forstår pili der ho står og dirrar.

Her er óg eit midtpunkt.

Torgeir

Kommentarer:
Postet av: Helge G

Hvorfor reiser dere i en sånn trebåt over havet? For å bevise at det er mulig...en gang til? Helt dustete spør du meg.

09.05.2006 @ 14:52
Postet av: francisco yabar

Veo que han superado los problemas con las guaras y las velas. Felicitaciones a todos en especial a Bjarne, bien hecho Comandante!!Las fotos muestran a Roberto cocinando. Espero que guste la comida del "Cheff", provecho con el chuño...Un abrazo a todos...Saludos de Ceci y los chicos.Paco

09.05.2006 @ 18:44
Postet av:

hæ Torgeirhelt og lykke til dig og dine venner haber det gar alt vel ve læser dit blog hver dag.hilsen fra Island Vilborg og Helgi

09.05.2006 @ 21:25
Postet av: Pepe

La tripulacion si que la esta pasando bien, como se ve en la foto una bolsa con limones a lado de Roberto , esto huele a ceviche y Geir seguro que prepara Kjøttkaker, que tal mescla.Saludos desde Oslo.

09.05.2006 @ 23:11
Postet av: Torgeir

Helge! På nettsiden vår står opplistet tre målsetninger med ekspedisjonen. En gang til? Hvorfor gjør man vitenskapelige eksperimenter flere ganger? Eller satt på spissen: Hvorfor dro Cook til Påskeøya? Svar: For å få mer informasjon, for å lære noe nytt, vise og forstå noe man overså i de foregående eksperimentene. Torgeir S. H.

10.05.2006 @ 02:57

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/1248989
hits