tangaroa

Livet ombord har for lengst gått inn i rutiner. Det er alltid én mann på styringsvakt, gjerne to på natta. Vaktene rullerer for hver gang vi når en tredjedel av distansen. Selv går jeg nå fra 8-11 og 20-23. Frokost er klokka 8 og består som regel av brød med ost, syltetøy eller Mills kaviar. Rasjoneringa er i gang. Kaffe, te og diverse sauser er det slutt på. Nei forresten, vi har et glass kaffe til bursdager og St. Hans. Handlinga før vi dro gikk litt fort :) Men det er jo liksom ikke ekspedisjon hvis man har det for bra heller. En annen ting vi skulle hatt mer av er snop. Suget etter sukker er overraskende stort. I de amerikanske stridsrasjonene lurer det som regel en liten ekstra godbit.

Sånn er dietten: Fisk med tørkede poteter omtrent annenhver dag. Oftere når fisken vi har fått er stor og rester blir til overs for lunch dagen derpå. Vann og bare vann er det vi drikker. Når vi ikke spiser fisk, spiser vi amerikanske rasjoner som også Kon-Tiki gutta hadde med seg i 47. Standarden fra 1947 til 2006 er dog hakket bedre. Rasjonen består gjerne av kjeks med ost, et hovedmåltid og en liten dessert i form av fruktkompott eller en liten, søt, nydelig og mjuk kake. Og så da, snopet. Høydepunktet og samtaleemnet blant mannskapet hver gang vi åpner "pakka". Er som en liten juleaften når gutta åpner opp og kikker spent nedi. Litt bytting og kjøpslåing er også standard. Jeg bytter aldri bort godteriet. Øyvin fikk Charms i dag, sukkertøy med ulike fruktsmaker. Kjempegode...

Vi har vært inne i en periode med litt rufsete vær. Vinden har vært opp i kuling styrke og bølgene på mellom 5 - 7 meter. Ingen ble sjøsyke, men det er digg at det igjen er rolige forhold ombord. Skal jo liksom være stille havet det her. Virket ikke sånn da bølgene og sjøen stod rundt oss natt som dag.

Bjarne og Øyvin er fornøyde med at rigg og seil fikk kjørt seg. Testa skuta som de sier.

Jeg kan skissere en vanlig, rolig dag ombord:

Torgeir leser. Han har allerede lest ut 12 bøker. Uvisst hvor mange han har med seg, men hvis han har tenkt å slå svensken fra 47, må han pløye gjennom 88 til før ferden er omme. Anders svirrer som regel rundt med kameraene sine. Han er den mest teknisk innstilte av oss alle. Alle spørsmål angående data eller annet med ledning: "Hvor er svensken"?

Bjarne og Øyvin diskuterer endel seiling. Skal vi ha opp toppseil? Brasene må strammes. Eller ikke. Skjøtet var det som skulle strammes. Nei, det der er halsen. Enda går noen av ordrene litt fort for oss landkrabber. Har jeg forresten lov til å kalle meg sjømann etter 3 måneder på sjøen?

Roberto og Torgeir er de flittigste kokkene ombord. De diska opp med de deiligste fiske middager. Nå er det mengden hvitløk og "allkrydda" som avgjør smaken.

Hver kveld tar Roberto sol- og stjernehøyde med sekstanten. Dels for moro skyld, men han sammenligner også resultatene opp mot GPS`en.

Jeg gjør endel praktiske ting ombord, sammen med de andre praktisk anlagte. Ting skal fikses, strammes, skiftes eller rett og slett være som de er. Spikking og sying er aktiviteter jeg har funnet tidsfordrivende. En ubrukelig vindmåler er et resultat av dette. En spiseskje, et balltre for å "hvile" fisken, og skillevegger til senga er faktisk omtrent daglig i bruk.

Alle bader hver dag, så jeg kan ikke rapportere om svette illeluktende ekspedisjonsdeltagere:)

God helg!

Olav