Balsaen felles

02.02.2006 @ 09:03
Kjempebalsaen faller
Vi hører knaking av bark, ved og kjerne som langsomt sprekker. Lyden av tusen piskeslag farer gjennom luften som fra en høytaler til en annen på kino. Tykke greiner knuses til pinneved i løpet av et tiendels sekund. Drønnet og vibrasjonen i bakken når det førti meter lange treet lander – kan bare oppleves i virkeligheten.

Jeg løper hysterisk som førstemann til et ulykkessted, og tar meg selv i en slags overdreven morsfølelse for treet. Den hete og fuktige luften er full av frø i vindkapsler som ligner svevende hybelkaniner. Avlstreet skaper nok en generasjon trær, sitt siste. Tangaroas første balsatrær er felt. Det skjedde samme sted hvor Thor Heyerdahl for 59 år siden startet sin fantastiske karriere.

Spørsmålene som har hopet seg opp skal endelig få sin fasit. Kjerneprøven på dette treet var tvetydig. I brysthøyde viste prøven en rødlig sagmugg som luktet en slags blanding av urin og tabasco. Oppe i stigen hentet vi derimot en perfekt prøve. Hva slags tre er dette? Hva lider det av? Etter å ha forsikret oss om at det kolossale drønnet ikke skapte noen sprekker i stammen, kom vi til et trist syn nede ved rota. Stubben så mer ut som en tue med sagmugg dynket i rødvin fra Nord-Italia, og endeveden på stokken var ikke mye bedre. Ikke noe emne for flåte over Stillehavet. Jubelen stilner, særlig hos Olav som ga navnet sitt til treet. Men oppsynsmannen Angel trøster oss. Han beordrer operatøren av motorsaga til å kutte den liggende stammen en meter lenger oppe. Traktorføreren fester vinsjen rundt den avkuttede kjempestubben, og synet som åpenbarte oss da traktoren dro stubben vekk vil jeg aldri glemme: Et perfekt balsatre, helt inn til den innerste kjerne.

     
Klikk på bildene for å se dem i stor størrelse

Senere på dagen, under stekende sol, går flere trær i bakken, og vi lærer mer enn på alle ekskursjonene i skolen til sammen. Barken blir fjernet på tradisjonelt vis; en slankekur som utgjør flere hundre kilo per tre. Arkitekten bak den råtne sagmuggen viste seg å være en orm som i løpet av tre år spiser seg ganske fet på balsa, helst mellom barken og veden hvor temperaturen er høyere enn i mors mage. Vi fant også resultatet av ormens tvilsomme oppvekst, en feit og fargerik flyvebille som gjerne bruker dagene til å tasse rundt på trestammene på jakt etter skygge.

På vei hjem til hotellet etter endt arbeidsøkt kjører vi gjennom kilometer med balsaskog. Hundrevis av fuglearter synger i balsaskogen. Barn vinker til oss fra andre lasteplan. Solen synker i horisonten. Vi nyter den friske luften og den synkende temparaturen, og gleder oss til en kald dusj.

Olav og Torgeir med frisk vind i fjeset bakpå bil
Olav og Torgeir med frisk vind i fjeset bakpå lasteplanet.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/687442
hits